a123

Pakistan på netthinnen

Sally Ann er Frelsesarmeens konsept for rettferdig handel. Merkevarekonsulent Jan Aasmann Størksen har nettopp besøkt Pakistan.

Pakistan på netthinnen
Produktene de pakistanske kvinnene lager for Sally Ann, betyr jobb, inntekt og håp. Foto: Jan Aasman Størksen

Vi har landet. Det er vel det denne reisen og dette prosjektet også dreier seg om. Snart skal det meste av hva vi hadde av tanker på forhånd, testes mot realitetene. Vi skal lande. Reisefølget, stylist Linda Sande, hadde allerede før hun landet 1001 ideer til nye produkter. Nå stod vi begge med beina plantet på fremmed mark, og med øynene søkende etter vår hente-bringe-mann for kommende uke. Vi skulle besøke vanskeligstilte områder i Lahore og Faisalabad. Det er for øvrig noe eget å reise med en sjåfør som ser dårlig i mørket. Det siste blir vi fortalt når alle lys er slukket, og han skal sjonglere mellom busser, unger, hestekjerrer, stabukker av noen esler, syklister på tohjulinger og trehjulinger, og – bråbrems! Der hadde visst herr Yousaf tenkt seg over veien …

Ideer og muligheter
Utover et forrykende flott stevne for Hjemforbundet, Frelsesarmeens kvinnebevegelse, forløp dagene noenlunde etter fast mønster: Drikke en kopp frysetørka kaffe, sprette opp en mango og toaste ei skive samtidig med at hanen gol. Så var det ut i felten – til markeder hvor en vasser i perler, tøy, spiker, alt til kjøkkenet, sykkeldeler, en kam, et speil, to brukte bildekk og hva ellers verden der ute skulle mene å ha behov for. Jeg kan fortsatt høre ekkoet av Lindas «nei, ikke det stoffet det høyere opp, ja, litt til venstre, og vi må rekke å besøke et sted til…» Selvsagt ble det besøk til arbeidsgrupper i regi av de lokale Frelsesarmé-korpsenes (menighetenes) program. Det er selve medisinen for å jobbe flere timer, tro på mirakler og snu på krona en gang til. For her møter en virkeligheten på få kvadratmeter. Senger er omgjort til arbeidsbord. Hender som trenger flere oppgaver. Øyne du har vanskeligheter med å møte. Hva svarer en når en står overfor en familie som på siste opptelling huset 16 medlemmer på tre kott? Der produksjon av gaveartikler for Sally Ann er likhetstegn med håp, skolegang og verdighet. Men nå er de snart ferdige med tildelte oppdrag, så kan jeg garantere for flere?

Kveldene kom alltid fortere en ønsket. Vi ville se om produktideer hang sammen med muligheter i forhold til arbeidsforhold, råvarer, kunnskap og kostnader. Prøve å gi svar til forventningene. Linda jobbet intenst med den lokale majoren som har produksjonsansvar. Matter, sengetepper, gavekort, såper, lys… arbeidslisten er lang. Det er deilig å se hvordan de samarbeider så godt på tross av alle former for ulikheter. Gjensidig respekt er sikkert et dekkende stikkord. 

Jeg snublet mye rundt sammen med mine små grå, for å se om de kunne tenke ut noe som kunne gjøre pakkingen bedre, transporten bedre, kommunikasjonen bedre … Så vi alle kan se produsentene i øynene og vite at vi har prøvd alt.

 

Ønsker du å lese artikkelen i sin helhet? Du kan lese den på papir i Krigsropet nr. 48

 

Pakistan på netthinnen
En gudstjeneste på Frelsesarmeen i Pakistan er en opplevelse. Foto: Jan Aasman Størksen