a123

Ramaskrik!

Er du helt himmelfallen? Trenger du et sabbatsår? Jubler du for noe, eller er du så skremt at hårene reiser seg? Uansett er det Bibelen du siterer.

Det norske språket er gjennomsyret av ord, utrykk og talemåter hentet fra Bibelen. Alt fra gamle eventyr til dagens filmer og bøker refererer flittig til Bibelen, og bibelske navn er populære som aldri før. Men mange aner ikke hvor ofte de faktisk siterer Bibelen.
– Bibelen har hatt en veldig stor gjennomslagskraft i dagligtalen, og mange av utrykkene er fortsatt i bruk, sier Dag Kjær Smemo.
Han ga nylig ut boka Skriften på veggen – og andre bibelord i dagligtale. Dette er en oppdatert versjon av en tidligere utgivelse, nå blant annet med Bibelselskapets nye bibeloversettelse fra 2011. Han håper boka både gir kunnskap og ikke minst skaper nysgjerrighet når folk oppdager nye betydninger av utrykk de ikke visste kom fra Bibelen. Det gjelder mange flere utrykk enn de fleste tror. Visste du for eksempel at de to første i trioen Per, Pål og Espen Askeladd er hentet fra Bibelen?

Ramaskrik!
Dag Smemo har nylig gitt ut boken "Skriften på veggen - og andre bibelord i dagligtale" Foto: Silje Eide


– Navnene henspiller på Peter og Paulus. Også det sagnomsuste eventyrslottet Soria Moria kan ha bibelsk opphav. Det er muligens hentet fra kong Salomo som bygde et tempel på Moriafjellet. Asbjørnsen og Moes eventyr er faktisk fulle av referanser til Bibelen og kristendommen, sier Smemo. 
Boktittelen Skriften på veggen har han hentet fra en dramatisk hendelse i Bibelen, der kong Belsasar holder gjestebud og spotter Israels Gud. Da viser det seg en finger som skriver en tekst på veggen. Der står det blant annet: «Gud har talt ditt kongedømmes dager og gjort slutt på det». Samme natt blir Belsasar drept. Det er denne historien vi refererer til når vi sier at noen må se skriften på veggen, i betydningen om at de må se signalene om at noe alvorlig kan skje.

Mister dybde i språket
Smemo mener en viktig grunn til at vi henter så mye språklig fra Bibelen, er at den lenge var den eneste boka mange hadde. Hadde Bibelen kommet til Norge i dag, ville den neppe fått i nærheten av så stor gjennomslagskraft. På 1700- og 1800-tallet derimot, ble husholdningens ofte eneste bok flittig lest, og de fleste kjente bibeltekstene godt.
– Dermed siterte de fleste Bibelen bevisst, de visste nok ofte hvilke fortellinger utrykkene kom fra og hva de opprinnelig betød. Nå forsvinner stadig mer av den kunnskapen. Det gjør at vi mister dybde i språket, vi mangler bakteppet for ordene vi bruker, sier Smemo. 
Fortsatt er det en del utrykk som ganske mange nok vet stammer fra Bibelen, blant annet fordi de refererer til konkrete personer og hendelser. For eksempel at en forræder kan kalles en Judas, eller at en kamp mellom to parter med veldig ulikt styrkeforhold omtales som David mot Goliat. Men mange utrykk er mer generelle, og dermed vet mange ikke hvor de er hentet fra.
For eksempel det at vi er himmelfalne når vi er veldig overrasket over noe. Trolig kommer det fra profeten Jesaja, der det står at morgenstjernen er falt fra himmelen. Morgenstjernen er et bilde på Babylonerkongen. Når vi opplever noe så skummelt at hårene reiser seg på hodet eller kroppen, siterer vi Jobs bok. I Job 4.15 står det «Skrekken grep meg, og jeg skalv. Redselen gikk gjennom marg og bein. Et pust strøk forbi ansiktet mitt fikk hårene på kroppen til å reise seg.»

Motsatt betydning
Det at mange ikke lenger kjenner opprinnelsen til utrykkene, gjør også at noen av dem brukes i en helt annen betydning enn den opprinnelige. Ett eksempel på det, er det å «slå seg på brystet». Det opprinnelige, bibelske utrykket er å «slå seg for brystet», som betyr temmelig nøyaktig det motsatte av det de fleste tror i dag.
– Det er en ydmyk handling, det betyr å bøye hodet, slå seg for brystet og be om at Gud viser nåde. Jødene hadde en tradisjon for å gjøre dette for å vise anger og bot. Nå bruker vi det helt motsatt, vi snakker om å slå seg på brystet som noe litt Tarzan-aktig, for å briske seg og skryte, forteller Smemo.
Også det å få kniven på strupen, betyr egentlig noe helt annet enn det de fleste tror i dag. Nå brukes det om å måtte gjøre alvor av noe, et valg som må følges opp med aktiv handling. Egentlig er utrykket et slags bibelsk slanketips. 
– Det kommer fra Salomos ordspråk 23, 1-3, hvor det står «Når du sitter til bords med en hersker, tenk nøye over hvem du har foran deg, og sett en kniv på strupen hvis matlysten blir for stor». Kanskje ikke den beste slankemetoden, smiler Smemo.

Ramaskrik!
Hvis man leter etter bibelske referanser rundt om, er de ikke så vanskelige å finne. Foto: Silje Eide

Enkel inngang til Bibelen
Han mener det er viktig å kunne forholde seg litt uhøytidelig og hverdagslig til Bibelen.
– Det er viktig å gjøre Bibelen litt morsom, for å senke terskelen for å bla i den. Jeg håper leserne blir litt overrasket, og tenker: «Står det virkelig i Bibelen, da?» Det kan gi en «ufarlig» lavterskel-inngang til å slå opp i Bibelen. Mange kristne har også lyst til å gi bort gaver med et kristent innhold, men vi har ofte litt sperrer på å gi bort en Bibel til folk som ikke er kristne. Da kan bøker som denne være et godt alternativ, mener han.
Det har han selv et godt eksempel på. Han ga Skriften på veggen til en venn, som er positivt innstilt til kristendommen, men som aldri ville innfunnet seg på noen gudstjeneste. Han syntes det var spennende, og bestemte seg for å slå opp noen av originaltekstene i Bibelen.
– Han oppdaget at den eneste Bibelen familien hadde, var konas konfirmasjonsbibel fra 50-tallet. Så jeg ga ham en ny Bibel i 2011-oversettelsen. Jeg har nesten aldri blitt takket så hjertelig for en gave noen gang. Han sa at nå skulle han virkelig gå i gang med å lese og slå opp, forteller Smemo.
– Vi skal være stolte av Bibelen! Den store gjennomslagskraften Bibelen har i språket vårt, er en av tingene vi kan være stolte av.
Han tror mange kristne er litt for forsiktige av og til, blant annet når det gjelder å gi bort bibler. Men skal man gjøre det, er det viktig å gi noen råd om hvordan den kan leses, og advare folk mot å begynne på begynnelsen og prøve å lese alt. De fleste ferske bibellesere som prøver på det, gir opp ganske fort. Det å begynne på tekster i Det nye testamente kan være en god inngang. Det å bli nysgjerrig på ord og utrykk og slå opp en og en tekst, er en annen. Det er mer enn nok av uttrykk å ta av, og noen fortsetter vi å bruke selv om ordene ellers for lengst har forsvunnet ut av moderne norsk. For siden de bibelske utrykkene er «inngrodd» i språket, oppdateres de ikke med moderne språkbruk og bibeloversettelser. For eksempel sluttet Pontius Pilatus å toe sine hender allerede i bibeloversettelsen i 1904. Nå vasker han sine hender for å vise at han fraskriver seg ansvaret for Jesu død, og skylder på jødenes ledere. Vi andre fortsetter derimot å snakke om å toe våre hender når vi fraskriver oss ansvar for noe.
– Du ville nok ikke fått på langt nær den samme effekten og forståelsen hvis du erklærte at «jeg vasker mine hender », smiler Smemo.

Bibelen i bøker og aviser
En del av de bibelske utrykkene er i dag sjelden i bruk. Smemo har tatt dem med i boka likevel, for å ta vare på en arv som er i ferd med å forsvinne. Andre ord og utrykk er en helt dagligdags del av språket vårt. For eksempel ord som «ramaskrik». I dag bruker vi ordet ganske uhøytidelig når noe utløser høylydte protester og klager. Egentlig er det hentet fra en av Bibelens mørkeste fortellinger. Det handler om sorgen som oppsto da Herodes ga ordre om å drepe alle guttebarn i Betlehem som var to år og yngre. Evangelisten Matteus skriver «I Rama høres skrik, gråt og høylydt klage». Matteus mener barnemordet er en oppfyllelse av profeten Jeremias ord om Rakel, som i sin grav i byen Rama gråter over israelitter som dør eller bortføres. Ett annet, vanlig bibelsk utrykk er det å være «født i går». Vi sier gjerne «jeg er ikke født i går» for å vise at vi har livserfaring og ikke er lettlurte. Det er fra Jobs bok hvor det står «For vi er fra i går. Vi vet ingen ting.»

Ramaskrik!
Bibelverset fra 1. korinterbrev 13 står på vinduet til en bokhandel i Oslo sentrum og er et blikkfang i gatebildet. Foto: Silje Eide

Smemo tror en del forfattere og journalister fortsatt er bevisst på bibelske utrykk i språket. Dermed er referansene mange, for eksempel i boktitler eller i avisoverskrifter som lager ordspill av kjente bibelutrykk.
– Kjetil Try har blant annet gitt ut to krimbøker som heter La de små barn komme til meg og Frels oss fra det onde. Gunnar Staalesen har også hentet en av sine romantitler fra Bibelen, den heter Skriften på veggen. Slike titler får en mye større klangdybde hvis man vet hvor de kommer fra. Det samme gjelder en del avisoverskrifter. En av mine favoritter er en artikkel i Aftenposten om Apples nye klokke. Den het «Dansen rundt gullklokken». For dem som ikke kjenner historien om dansen rundt gullkalven, gir den overskriften lite mening. Dersom vi øker kunnskapen om denne siden av språket vårt, vil mange også få mer ut av bibelske referanser de møter over alt rundt seg i samfunnet, avslutter Smemo.

 

Dette er en artikkel hentet fra Krigsropet nr. 20, 2015. Ønsker du å abonnere på Krigsropet? Trykk her.