a123

Redningsmennene

Ved snøskred, sykdom og uvær. Redningsmenn jobber i skjærings-punktet mellom liv og død. Hvem er de egentlig?

De er tre mann i helikopteret, redningsmann, lege og pilot. Jørgen Melau står med isøks og tau i døråpningen på helikopteret. Ved siden av ham står legen som også har øyekontakt med piloten. Legen dirigerer piloten til riktig posisjon.
– Til høyre. Riktig.
Jørgen har tau rundt livet, stegjern under støvlene og kontakt med piloten via øreklokker. På en issvull femti, seksti meter fra helikopteret står de to brettkjørerne som har kalt på hjelp. Tett sammen og dønn stille på en issvull.
Jørgen er klar. Ekstremt konsentrert om å plassere beina riktig ned idet han når bakken.
– Litt til. Der, korrigerer legen.
Redningsteamet har peilet seg inn på en liten flate i fjellveggen som de mener det skal være mulig å lande på. Jørgen glir sakte og kontrollert ut av helikopteret. Så sakte at han har full kontroll på enhver bevegelse, og så fort at han kommer før brettkjørerne mister tak og sklir i døden. Han lander kontrollert, forflytter seg mot de to ungguttene og sender dem et kort oppmuntrende blikk. De gråter. Ansiktene roper av redsel og et vanvittig ønske om hjelp. Jørgen ser at guttene har sparket løs is og laget små groper de kan ha fotfeste i. Når Jørgen står stabilt ved siden av dem, løsner han grepet guttene har om hverandre, fester tauet rundt den ene og gir klarsignal til piloten om å heise opp den første. Snart er den første av brettkjørerne på vei opp til helikopteret. Tauet fires ned igjen og få minutter senere er redningsaksjonen vellykket.
– Det er sjelden det er så dramatisk som dette, og det gikk heldigvis bra med begge. Da jeg satte beina på isen de stod på, skjønte jeg fort at gutta ikke kunne stått der så mange flere minutter før de hadde falt ned. De befant seg i en veldig bratt fjellvegg, og det var ingen annen mulighet enn en slik underhengende operasjon. Hvis ikke vi hadde kommet, ville de falt rett i døden, sier Jørgen.
Redningsmannen smiler beskjedent når jeg nevner på heltedåd og temmelig macho oppdrag.
– Det er først og fremst et veldig presisjonsarbeid. Hvis vi hadde bommet med bare noen få centimeter, kunne jeg dratt gutta over ende og det hadde endt med tragedie, sier han.
Hva gjør sånne jobber med deg?
– Det er først og fremst et veldig adrenalinpåslag. Det er veldig, veldig sterkt.
Etter krevende jobber, føler Jørgen seg mest av alt utslitt. Når aksjonen også ender så godt som denne, kjenner han seg veldig glad, takknemlig og ydmyk.
– Vi er ikke supermennesker, men denne gangen tør jeg å si at jeg var med å redde to menneskeliv. To unge gutter, sier Jørgen.
En redningsmann har jobben sin i skjæringspunktet mellom liv og død. Jørgen har rykket ut til snøskredulykker i Troms. Funnet skikjørere livløse og i god behold. Noen ganger har han kommet i tide, andre ganger senere enn de femten minuttene som er deadline for å overleve. Han har hentet folk opp gjennom isen, døde og levende, og gitt livreddende hjelp ved bilulykker. Satt i gang den livreddende abc-en; air, breath og cirkulation, som på norsk er å sørge for oksygen, åpne luftveier og blodsirkulasjon. I noen tilfeller har han oppdaget underveis at han har kjent en eller flere av de involverte.
Mange har spurt Jørgen om erfaringene gjør ham så hardhudet og avslepet at han ikke lenger blir berørt av det han er med på, men det avviser han helt.
– Mens vi er midt i dramatikken under livstruende oppdrag, setter vi følelsene på vent. Når vi åpner opp for dem etterpå, kjenner vi at mange oppdrag påvirker oss veldig sterkt. Jeg og alle kollegaene mine blir sterkt påvirket av situasjonene vi kommer opp i. Jeg vil påstå at vi ikke er verken avstumpet eller likegyldige, men vi er nøye med å debriefe hverandre. Vi er flinke til å ta vare på hverandre, sier han.
Når hvermannsen kan tenke at Jørgen snakker lite om jobber han har utført, forklarer Jørgen det med at det er både lettere og viktigere å snakke om så sterke følelsesmessige opplevelser med kollegaene sine. De trenger å snakke med noen som forstår hva han snakker om.
– Jeg tør si at ingen av mine kollegaer skammer seg over å gråte med andre til stede. Her er det ikke noe nederlag å si at ting er veldig tøft, sier han. 

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Redningsmennene
I rasutsatte områder skal alle ha søkestang, spade og skredsøker i sekken. Jørgen Melau viser hvordan søkestangen skal settes nitti grader mot snøoverflaten. Foto: Kai-Otto Melau

Graver seg frem
Jørgen er redningsmann med base i Ålesund og Tromsø. I påsken henter han personer som har blitt akutt syke på hytta uten bilvei, eller folk som har gått gjennom isen. De henter skiløpere og alpinister som har brukket beinet, falt og slått hodet, eller rett og slett har gått så langt at de er for slitne til å klare å gå hjem. De spjelker armer og bein, stopper blødninger og gir akutt smertestillende. Han gjør alt det en anestesisykepleier gjør på et sykehus, pluss at han mestrer fjellklatring, dykking og nedstigning fra helikopter.
Denne uken er Jørgen og kollegaer på øvelse der redningsaksjoner etter snøskred står på programmet. Skred-ekspert Kjetil Brattlien fra Norges Geotekniske institutt instruerer i hardhetsgrad, fuktighetsgrad og grovhetsgrad for snø. Redningsmennene sager løs kuber med snø 30 x 30 centimeter. De banker med spaden og med håndflaten for å sjekke hvor fort snøen her vil rase ved en belastning. De måler helningsgraden på lia, merker seg hvor nord er, hvor sola går ned og vinden kommer fra. Alle observasjoner skrives ned med tall, ord og bokstaver og ender opp i en antakelse om hvor trygt området er for ras.
Poenget med det hele er å vite hvor de kan etablere en trygg base når de rykker ut til et rasområde.
– Hvis vi også blir tatt av ras, kan vi ikke hjelpe andre heller, kommenterer Jørgen.
De trener på å bruke søkestang for å lokalisere de som eventuelt er tatt av ras. På å grave seg fram til funnet, på v-graving og strategisk graving der de tar tak på samme måte som når de padler kajakk.
– Husk at dere skal bruke hele kroppen. Legg dere mer framover. Dere skal spa flere tonn, så dere må spare armene, roper instruktøren.
Jørgen spar i team med Frode Myrland. Snøføyka står rundt dem, og plutselig suser spaden til Frode også gjennom lufta. Jørgen blir utsatt for et lynangrep med god gammel tryning i løssnøen. Det kan se ut som redningsmennene har behov for noen friminutter fra gravalvor med dynking, snøballkasting og knuffing. Og varm kakao.

Dette er et utdrag av hovedsaken i Krigsropets påskenummer 2013, du finner flere smakebiter fra magasinet her. Magasinet får du kjøpt av Krigsropselgere på gater, torg og kjøpesentre rundt om i landet. Du kan bestille abonnement eller prøvenummer her