a123

Rusa på brett

Martin Mentzoni liker at folk tar ham for å være både rusa og kriminell. – Utseendet mitt skaper kontakt, og sånn får jeg fortalt at jeg er totalavholds, sier han.

Rusa på brett
– Frelsesarmeen og jeg har en ting felles; at vi ikke vil dømme andre, sier Martin Mentzoni. Foto: Silje Eide

– Her er det helt topp, for her er det ferdig innskata. Det vil si at noen før meg har satt inn jernet med stearin og brukt det så det har blitt fast og glatt, forteller Martin Metzoni.

28-åringen fra Haugesund har skatebrettet under armen, Operaen bak seg og fokus på autovernet mellom fortauet og bilveien langs fjorden mot Akershus festning.

– I Haugesund er det så dårlig arki-tektur, med få åpne plasser og mye brostein. Her har det blitt drømmeforhold for oss skatere med god plass og jevn, fin asfalt, forklarer han ivrig.

Martin slipper brettet i asfalten, hopper oppå med høyrebeinet og et spark med venstrebeinet skyter ham metervis av gårde. Med utstrekte øreflipper, rosa t-skjorte og tatoveringer til fingerspissene skiller han seg godt ut mellom turister og finansfolk.

Han kommer tilbake med begge beina på brettet, litt foroverlent, og slenger brettet oppå gjerdekanten, sklir over med brettet på tvers og holder en hånd rundt tuppen.

Martin gir jernet, lander med skrammel og smell, og får beundrende smil fra fortauet.

– Det var en lipslade, forklarer han.

Martin vil bli lagt merke. Vil at utseendet hans skal få folk til å tenke at han er rusa eller kriminell. Han vil bli sett og hørt, sånn som han ble da han løp Holmenkollstafetten i mai. Da pirret utseendet til sistemann på laget fra Idrett uten Alkohol nysgjerrigheten til NRK så Martin fikk fortalt om avhold på Sportsrevyen søndag kveld.

– Jeg vil se ut som en foreldre ikke vil at barna deres skal like, sier han og forklarer ønsket sitt.

– Når folk møter meg med fordommer, men oppdager at jeg er en høflig og hjelpsom fyr, så fører det til at de må tenke gjennom holdningene sine, og det er det jeg vil. De som tør å snakke til meg oppdager at jeg er høflig, opptatt av kunst og design, og er avholds, sier han.

Noen er vanskeligere å overbevise enn andre, og et besøk på Oslo legevakt provoserte ham veldig. Martin hadde skadet seg på en skatekonkurranse, blødde kraftig fra hodet og var ganske omtåket da han kom dit.

– Legen spurte om igjen og om igjen om jeg var rusmisbruker, og jeg svarte nei hver gang. En av stevnefunksjonærene var med meg og bekreftet det jeg sa, men legen ville ikke gi meg hjelp før han hadde tatt blodprøver av meg. Det viser hvor mye fordommer det er, mener Martin.

Rusa på brett
– Når folk møter meg med fordommer, men oppdager at jeg er en høflig og hjelpsom fyr, så fører det til at de må tenke gjennom holdningene sine, og det er det jeg vil, sier Martin Mentzoni. Foto: Silje Eide

Mye mer spennende

Martin ble totalavholds da han var 15. Han hadde drukket hardt siden han var 13. Hver fredag og lørdag hver eneste uke, og noen ganger enda oftere, var det én ting på programmet for han og gjengen; å drikke seg fulle. Faren hans var alkoholiker, en «kardemomme-by-alkoholiker», kaller Martin ham fordi han alltid var så snill. Samtidig var det alltid sprit i huset som Martin kunne forsyne seg av.

– Det skulle alltid være så ekstremt som mulig. Dagen etter dreide praten seg om hvor mye vi hadde drukket, hvor mye vi hadde spydd og hvilke jenter vi hadde klina med, sier han.

Festinga hans tok brått slutt.

– Og det var idet jeg stod på nippet til å begynne med hardere stoffer, mener han.

Den første lørdagen med ny skatebenk på skolen, holdt gjengen på der, men klokka sju skulle de gå hjem og pynte seg og hente drikkevarer. Klokka sju ga Martin beskjed om at han ville skate en time til, men hadde det så gøy at han husket ikke å se på klokka før den var nesten midnatt.

– Da jeg kom til festen, så jeg hvor berusa alle var. Jeg pleide å drikke for å slippe hemningene, men nå fant jeg fort ut at det ikke var nødvendig. Her behøvde jeg ikke å være redd for å dumme meg ut, men bare glemme hemningene mine og henge med. Det var like enkelt og mye bedre uten alkohol, forteller han.

De neste helgene brukte Martin pengene på å reise til Stavanger og skate.

– Nå er skatinga min måte å ruse meg på.

 

Rusa på brett
Martin er barista, crossfit- og fitness- trener og turnerer landet rundt for Idrett uten Alkohol. Foto: Silje Eide

Elsker alle kidsa

– Hva annet enn skating er spennende?

– Veldig mye. For ikke lenge siden fikk jeg vite at jeg har ADHD. Jeg spiller fortsatt i rockeband, og flere ganger har jeg kommet ned fra scenen og blitt spurt om jeg har dop til overs. Når de får vite at jeg er avholds, er ofte det neste spørsmålet om jeg er kristen. Det er jeg ikke, men tror det finnes noe større enn menneskene. Men jeg lever etter en bibelsk regel, at jeg prøver å gjøre mot andre det jeg vil at andre skal gjøre mot meg, smiler han.

Martin er barista, crossfit- og fitnesstrener og turnerer landet rundt for Idrett uten Alkohol. Andre ganger holder han oppvisning og kurs i skating for skatebutikker og byfester. Hver gang hagler spørsmålene om både tricks og tatoveringer.

– Jeg elsker å prate med alle kidsa. Vil bidra til at de står oppreist og følger drømmene de har for livene sine. Noe som gjør dem mer lykkelige enn å se på Paradise Hotell. Det er viktig enten de vil ble skatere eller advokater.

– Du sa du var opptatt av kunst og design også?

– Da jeg gikk på skolen stod jeg gjerne halvveis bak et tre, tegnet og hørte metall på headset mens de andre spilte fotball. Nå har jeg startet eget firma. Jeg har designet 13 skatebrett og fire kles-kolleksjoner, blant annet med denne logoen her, sier han og drar i t-trøya.

– En dobbel m, kommenterer han.

– Jeg vil i det hele tatt våge å si at jeg er med på mye mer interessant enn mange som drikker.

sissel.svendsen(a)frelsesarmeen.no

Dette er et utdrag fra Krigsropet nr 32 2014. Ønsker du å abonnere på Krigsropet, klikk her. Der kan du også bestille gratis prøvenummer. Følg gjerne Krigsropet på Facebook!