a123

Sammen om gode opplevelser

Tirsdag ettermiddag. Frelsesarmeen på Grønland i Oslo fylles av barnelatter, ungdom som hilser hjertelig på hverandre og voksne med små barn som setter seg ved de dekkede bordene. Det er klart for middag på Sammen.

Sammen om gode opplevelser
18. november er det konsert, barna gleder seg. Foto: Mette Randem

Tenåringene er raskt borte ved serveringsbordet når det blir sagt «vær så god.» De forsyner seg med tomatsuppe med makaroni, brød og smør. Rømme og ost kan de også velge. I glassene er det vann. Enkelt og godt.

– Men vi har jo glemt bordverset, sier Tone.

«O du som metter liten fugl» ljomer, før det igjen klirrer i skjeer.

Leder for Sammen, enhetsleder i barne- og familievern i Frelsesarmeen, Tone Berg, går rundt og hilser. De fleste, både små og store, er gamle kjenninger.

Arbeidet drives i tett samarbeid med Frelsesarmeens korps (menighet) på Grønland i Oslo.

– Det er et ønsket utviklingssamarbeid, sier Tone som er utdannet sosionom. I tillegg har hun kristendom grunnfag, mellomfag musikk og en master i verdibasert ledelse. 40-åringen har vokst opp i Frelsesarmeen som offisersbarn. Hun er soldat selv også.

– Sammen er hjertebarnet mitt, sier hun stolt og forklarer:

– Jeg får lov til å leve og virke i visjonen min. Det er et privilegium. Frelsesarmeen er organisasjonen min.

– Hvordan oppsto navnet?

– Det var viktig å finne noe som kunne være positivt. Det skulle ligge assosiasjoner til felleskap, og at alle skulle kunne delta i det på kryss og tvers av samfunnslag, kultur, livssituasjon og bakgrunn.

Det startet i 2009 mens Tone var ansatt på Gry familiesenter, drevet av Frelsesarmeen.

– Der jobbet vi med sårbare familier. Mange hadde svake nettverk. Jeg kunne hjelpe familiene med økonomi, veiledning, med mye som handlet om livet. Men jeg kunne ikke by på det som er noe av det viktigste: Venner og nettverk. Det ligger aller nærmest hjertet mitt. Tar du bort det fra meg, er jeg ingen. Da er jeg så alene. Så mye av motivasjonen ligger der, forklarer Tone. Hun sendte en legatsøknad og mottok noen hundre tusen kroner for å starte et familieprosjekt en gang i uka.

– Deretter ble jeg ansatt i prosjektet i 40 prosent stilling. Jeg startet med å invitere folk fra Gry til en ukentlig samling med middag og fellesskap. Noen av dem kommer fortsatt, sier hun.

– Samtidig hadde jeg en vokalgruppe som heter Closer, og de ble med på laget som frivillige.

Drømmen hennes er at Sammen skal favne bredt, og at alle skal kjenne at dette er et godt sted å være.

– Det ligger så mye livskvalitet i nettverk. Det er helsebringende og har smitteeffekt. Her kan mennesker uten store nettverk skape nettverk selv fordi vi gir dem en møteplass. Men Sammen er like mye et tiltak for mennesker som kommer hit på grunn av musikkopplevelser med barna, vennskap og fellesskap, selv om de har familie og store nettverk ellers.

– Hvorfor Grønland korps?

– Vi hadde begynt å øve her med sanggruppa, og Grønland er en bydel som har store behov. Lokalet har sentral beliggenhet. Det er ett av stedene der Frelsesarmeen bør og skal være synlig.

 

Sammen om gode opplevelser
Tone Berg har god kontakt med alle barna, niesen Sannah Egeland-Berg deler gjerne tante med andre. Foto: Mette Randem

Imponerende tilbud

Medlemmene i Grønland korps har høy snittalder, så Sammen er også et viktig bidrag for å skape ny aktivitet og til å nå nye generasjoner og nye målgrupper.

– Overskriften på alle tingene vi driver med er: Skape gode opplevelser, drive nettverksbygging, være et sted å møte venner, bringe mennesker sammen på en positiv måte. Vi

ønsker å formidle et positivt Gudsbilde, gi mennesker en verdighet, uavhengig av livssituasjonen deres. Og vi liker at mennesker på kryss og tvers av nasjonalitet og sosial tilhørighet kan blandes, sier Tone, og oppsummerer hele det imponerende mangfoldige tilbudet Sammen består av:

Babysang er for de aller minste. Dirridam er for barn som er for store til Babysang. Sambaland er et barnekor som for tiden har 25 – 30 barn. Sammen between er en gruppe målrettet mot halvstore barn fra ni år og oppover – en slags klubb for å gi dem et godt tilbud. Sammen kompis er en miljøskapende gruppe for menn. De treffes en gang i måneden, og både norske menn og menn med utenlandsk bakgrunn deltar. De drar på bowling, har spillekvelder, eller opplever musikk sammen. Samarbeid er en gruppe for voksne som driver med strikking, laging, baking. På konserten i november skal det selges produkter de har laget. Gitarkurs for ti voksne er veldig populært. Samspill er individuell instrumentalundervisning for barn. Piano, gitar, bassgitar eller trommer. Sammensurium er et sted der alle møtes. Sammentreff er et tilbud til småbarnsfamilier på dagtid. Små og store spiser lunsj og prater, leker og synger. Dette er et møtested for dem som ikke har barnehageplass. Sammen intro var ment å skulle være et supplerende norskkurs en gang i uka. Nå kommer det opptil 60 språkstudenter, på fire nivåer, både menn og damer. Tilbudet Innom: Døra er åpen. Her er det salg av vafler og mulighet til å komme innom for en prat, lese et brev, se på en søknad, ha en samtale eller be om forbønn. Samtalen er en samtalegruppe ut fra et kristent ståsted. Der har vi fokus på mellommenneskelige temaer som alle er opptatt av; tro og tvil, tilgivelse, selvbilde, inkludering, ensomhet, etiske spørsmål. Vi har også forbønn og ber velsignelsen. Sammen søndag: Kl. 17 en søndag i måneden har vi en lavterskelgudstjeneste. Dit kommer også folk som ikke går på gudstjeneste til vanlig, og dit kommer også flere fra korpset her for å støtte oss. De fryder seg med barna. Visjonen må være godt plantet for at alle skal stå i det, understreker Tone.

 

Hverdag og menighet

– Hoveddrømmen min er at dette på sikt skal bli et Community-senter­ – jeg leter etter det gode norske ordet. Men det skal være et naturlig sted der folk både kan ha hverdagen sin, treffe venner, og også ha menigheten sin. At man ikke trenger å skille de to tingene. Frelsesarmeen har slike sentre rundt i verden, så det er ingen nyskapende visjon. Men i Norge har vi ikke helt den modellen. Vi trenger å bli enda flinkere på å samarbeide. Vi ønsker å være banebrytende. Det handler om min bakgrunn både fra sosialtjenesten og menigheten, sier Tone.

– Hvor mange er innom i løpet av en måned?

– Det er litt vanskelig å si, men mellom 150 – 200 mennesker er knyttet til tilbudet vårt.

Med på laget har Tone 15 frivillige og fem ansatte.

­– To i 60 prosent, pluss noen i ganske små stillinger som er kortidsvikariater.

– Hvem lager mat?

– Både frivillige, ansatte og deltakere. Vi ønsker at de skal komme med sine ressurser. Vi skal gjøre noe med de som kommer – ikke for. Noen går på ett tilbud, og er frivillige på et annet.

– Åtte år er gått. Hva tenker du om det som har skjedd?

– Jeg tenker at jeg får mange bekreftelser på at det vi gjør er viktig. Deltakerne bekrefter at dette er noe som er viktig i livene deres. Noen er blitt tilhørige, og noen er på vei dit. De tenker at dette er deres sted. For meg er dette en ny måte å tenke menighetsarbeid på, og for meg personlig er det et privilegium. Jeg får bruke Sosial-Tone, Musikk-Tone, Leder-Tone, Menighets-Tone i en og samme jobb til å utvikle et tiltak som også har fått avleggere i flere korps (menigheter). Sammen er et åpent konsept. Derfor kan det bli ulikt på forskjellige plasser. Det skal fylles med lokalt innhold. Sammen kan godt være en padleklubb. Eller et kokkekurs.

Hovedsaken er at det er relasjonsskapende og inkluderende slik at det blir lettere for mennesker å tilnærme seg Frelsesarmeen. Det er viktig å tenke over hvilke ressurser man sitter med, og hvilke målgrupper man har tilgang til. Har du bare pensjonister, starter du ikke en hiphop-klubb.

 

Sammen om gode opplevelser
Mens barna går til korøvelse, samler noen av de voksne seg for formingsaktiviteter. Foto: Mette Randem

Korøvelse

I møtesalen er korøvelsen i gang.

– Gamlehjem, utbryter Tone med et smil når hun ser barna som har satt seg ned. – Har dere satt dere på stoler? Husker dere hvordan dere sto sist?

Dette er andre øvelse, og noen av barna er nye. Noen mangler.

– Først må vi lage en ring så vi kan si hei til hverandre. Når vi har sagt navnene, skal vi synge.

Alle navnene blir nevnt og gjentatt av de andre før det er tid for sang.

– Nå skal vi se om vi husker noe fra forrige gang. Så fine dere er å se på! En fin gjeng! Kan alle gjøre sånn: Holde hendene for munnen og si: «Å-Å-Å. Velg å være venn.»

 

«Stå opp for deg. Stå opp for meg.

Kjempe, kjempe bra.

Spiller alltid best på lag.

Jeg kan jo stå opp for deg,

du kan stå opp for meg»,

 

synger de av full hals. Samtidig koordinerer de bevegelser som passer til sangen.

Så handler det om «Vi vil danse, vi vil synge, takke Ham som er den beste.»

De voksne deler ut fargerike dusker. Lydnivået er høyt, og de største guttene og jentene knuffer hverandre godmodig. Når sangøvelsen er slutt, er det tid for minnevers med gode Jesus-ord:

«Alt du vil at andre skal gjøre mot deg, det skal du gjøre mot dem», avslutter barneflokken i kor. De største barna er raske ned trappa der formingsaktiviteter venter.

På Between skal de lage slim denne kvelden. En time og mye søl senere er resultatet av å blande olje, hvetemel, potetmel og barberskum klart. Fargerikt og klissete.

 

Mye kjærlighet

Anna Stawikwska er fra Polen, og har bodd i Norge i fire år. I tre av dem har hun deltatt på Sammen. Hun kom alene og visste ikke hva det var.

– Hva har du funnet her?

– Mye kjærlighet. I tillegg er det veldig hyggelig å være her. Jeg lærte masse på norskkurs. Her har jeg fått kontakter.

Det er fint, for jeg kjente få i Norge, og det var vanskelig å skaffe venner.

Datteren hennes er ni år.

– Hun går på kor, og er også med på andre aktiviteter på Sammen. Det trives hun veldig godt med, sier moren.

Anna jobber på kontor.

– Jeg har også 20 prosent jobb her med å aktivisere barn mellom 9 - 14 år.

 

Sammen om gode opplevelser
Cristina Ferretti (i forgrunnen) har vært med på Sammen nesten siden begynnelsen. Foto: Mette Randem

Noe trygt og fast

– Jeg har vært her nesten siden begynnelsen. Datteren min var så vidt fylt ett år da vi kom første gang, sier Christina Ferreti.

– Hvorfor kom dere?

– For å møte andre. Vi hadde lite sosial omgang med andre på den tiden. Vi bodde på Gry familiehjem der Tone jobbet, så hun inviterte oss.

Nå er datteren Natalie ni år. De kommer til familietreff med middag. Så går datteren til kor, og Cristina går til Samarbeid, der de samtaler og gjør håndarbeid.

– Hva betyr det for deg å komme hit?

– Jeg møter mennesker, får sosial omgang. Det er trygt, og noe fast å gå til.

– Frelsesarmeen driver arbeidet. Er det viktig for deg?

– Etter at jeg bodde på Gry har jeg fått et annet forhold til dem, men jeg er ikke kristen. Nå har jeg praksis i en barnehage drevet av Frelsesarmeen, sier Cristina.

Natalie kommer en rask tur bortom moren. Hun forteller også at det er fint å være på Sammen fordi det er mange å leke med, og det er koselig.

– Så liker jeg veldig godt å synge, både alene og sammen med noen.

– Hva er den beste maten du får her?

– Julegrøten er best, men tomatsuppe er også bra, sier hun før hun løper bort til vennene sine igjen.

 

Sammen om gode opplevelser
Jenny Muderedzi fra Zambia beundrer gjerne barnas formingsaktiviteter. Foto: Mette Randem

Gikk på Frelsesarmeens skole

Doktorgradsstudenten Jenny Muderedzi ved Universitetet i Oslo kommer fra Zimbabwe. Hun er ergoterapeut av yrke, og har vært i Norge i to år nå.

– Hvorfor valgte du Norge?

– Fordi jeg har jobbet med nordmenn fra sintef, og de anbefalte meg å ta master her. Jeg var her fra 2004 til 2006 også.

– Hvordan ble du kjent med Frelsesarmeen?

Smilet kommer raskt når hun forteller.

– Jeg gikk på Frelsesarmeens skole i Zimbabwe. Da jeg kom hit, ble jeg introdusert for Frelsesarmeen av en venn.

En av lærerne mine hjemmefra er også i Norge. Lærerne mine var fra Sverige og Norge.

– Hva betyr det for deg å være på Sammen?

– Frelsesarmeen hjalp meg til å få utdannelse. Derfor ønsket jeg å gjøre noe frivillig. Nå har jeg også betalt for å jobbe her to dager i uka. Da lager jeg mat, slik som suppa i dag. På torsdager lager jeg vafler.

 

Sammen om gode opplevelser
Vladimir Cirjakovic (t.h.) og Nikolay Petkov Peynov går på gitarkurs sammen. Foto: Mette Randem

Roser språkopplæringen

Serberen Vladimir Cirjakovic har vært i Norge i ett år, og har gått på Sammen-intro for språkopplæring. Han er også aktiv på Sammenkompis.

– Hvordan fikk du vite om det?

– På Røde Kors språkkafé møtte jeg en som fortalte meg om Tone og Sammen. Jeg ringte henne, og siden har jeg vært her. Jeg deltar også som frivillig når jeg har tid.

Vladimir roser språkopplæringen på Intro: – Det er et godt kurs fordi vi lærer så mye dagligtale, og om daglige aktiviteter, mener 30-åringen.

Også Kompis betyr mye for ham.

– Det er en god sosial bit vi har hver måned der den eldste deltakeren er 80, den yngste er 20. Det er veldig bra at vi kan lære av hverandre, for på Kompis er vi deltakere fra mange land.

38-åringen Nikolay Petkov Peynov fra Bulgaria har bodd i Norge i fem år. Han går på kurs for å bli regnskapsfører, og deltar på gitarkurs og Kompis på Sammen.

– Jeg startet her på norskkurs. Det var veldig bra. Så fikk jeg høre om

gitarkurset. Jeg spilte litt gitar fra før.

– Hvordan trives du på kurset?

– Det er veldig hyggelig. Læreren er flink, og han har mye å tilby. Han hjelper meg, og jeg øver hjemme når jeg har tid. Dessuten er det viktig for meg å være sammen med andre mennesker.

– Hva betyr det for deg at det er Frelsesarmeen som driver kurset?

– Det er fint at de hjelper folk. Kanskje jeg kan synge i kor også, undrer Nikolay.

 

krigsropet@frelsesarmeen.no

 

18. november har Sammen musikkfest i Lakkegata 15 a klokka 17. Velkommen! 

Denne artikkelen står i Krigsropet nr 47, 2017. Du finner flere smakebiter på krigsropet.no. Her kan du bestille abonnement og gratis prøvenummer.