a123

Katrine Moholt er klar for advent både på hjemmebane og på skjermen. Det blir førjulskos, vakker musikk og håp i ei sort gryte.

Tekst: Eleni Maria Stene/Krigsropet

 

Programleder Katrine Moholt hviler ikke på laurbærene. Så snart tv-serien «Skal vi danse» er ferdig, er det på an igjen med en ny sesong av adventsprogrammet «Håp i ei gryte», som i samarbeid med Frelsesarmeen lages av TV Inter og TV2.
Det folkelige engasjementet, smilet og innlevelsen i så vel bondeliv som dansetakter, gjør at mange slår på tv når dama fra Nannestad er på tvskjermen. De fleste kjenner henne som programlederen med glimt i øyet i «Jakten på kjærligheten», mange tusen har sunget med i «Allsang på Grensen» om sommeren, eller sett henne som engasjert programleder i «Skal vi danse» i høst.

Sort gryte – lysere liv
Adventsprogrammene «Håp i ei gryte» på tv2, spilles inn i Frelsesarmeens Oslo 3. korps på GrÜnerløkka. Programleder er Katrine Moholt (t.h.). Helene Bøksle (t.v.) har spilt inn årets nye julesang fra Frelsesarmeen: «Enten teller alle». Foto: Lars Kristian Singelstad


Hver søndag i adventstida er hun her igjen, nå som programleder i «Håp i ei gryte» på TV2. Programmet har flere år på rad invitert en rekke artister til å delta med variert musikk, gode samtaler og førsjulskos – og sist, men ikke minst, får man anledning til å se noe av Frelsesarmeens sosiale arbeid. Et arbeid som er mulig blant annet på grunn av det glade givere putter i ei lita, svart julegryte.

Rom for kos og ettertanke
Midt mellom hektiske innspillinger får vi et lite intervju med den travle, men så hyggelige damen, og hun kan love mye førjulskos på skjermen også.
– Det blir julemusikk, allsang, julestemning, flotte artister og fokus på Frelsesarmeens viktige arbeid. I hvert program følger vi en kjent person som får være med på, å se på nært hold, hva Frelsesarmeen gjør, forteller Katrine, som stortrives med å lage slike programmer.
Flere artister har vært med, blant annet på oppsøkende tjeneste på gata, og har besøkt kafeer eller institusjoner som Frelsesarmeen driver.
– Å lage slike programmer er både givende og hyggelig, og jeg synes jula er en så fin tid. Jeg liker å ta vare på tradisjonene. Et program som «Håp i ei gryte» gir også rom for både ettertanke og forventning, tror hun.
Det aller kjekkeste hun vet er å skape god stemning og å vite at folk der hjemme kan kose seg med programmet mens de baker pepperkaker, pynter litt til jul eller stryker juleduker.

Artister på rekke og rad
Mange artister ønsker å bidra på denne «førjulsdugnaden». Det er kjempefint, synes programlederen.
Årets høydepunkt for mange blir det finske pop-ikonet Isac Elliot, som har gjort stor suksess de siste par årene med låter som «New Way Home» og «Baby I». I tillegg deltar en rekke norske artister som trøndergrupppa DDE, Wenche Myhre, Kåre Conradi, Tone Damlie, Herborg Kråkevik, Lisa Stokke, Helene Bøksle, Rune Larsen, Alexander Rybak, Tor Endresen, Mariann Aas Hansen, Maria Haukaas Mittet, Rein Aleksander, og tvillingene Marcus og Martinus.
– Artister stiller som oftest mer enn gjerne opp for Frelsesarmeen, for også de setter arbeidet som gjøres høyt, forteller Katrine Moholt.
Hun har mange gode minner å trekke fram fra fjorårets serie som bød på en rekke kjente artister som Lars Lillo-Stenberg, Anita Skorgan, Øyvind «Elg» Elgnes og mange flere.
– Det å lage førjulshygge er i det hele tatt en fin opplevelse. Musikken er essensiell for stemningen, og alle artistene som bidrar setter en egen spiss på det hele, synes hun.

Noen gruer seg
Likevel er det mer enn kos og god stemning Katrine er opptatt av. Hun vet at en del mennesker også gruer seg til jul. Mange har håp og forventninger som sjelden, eller aldri, oppfylles.

Sort gryte – lysere liv
Katrine Moholt og Tone Damli sammen på scenen under innspillingene i fjor. Tone Damli er også med på programmene i år. Foto: Lars Kristian Singelstad

– Frelsesarmeens arbeid er avgjørende og viktig. Fokuset på de sorte grytene er en fin ting for å bevisstgjøre folk på i en hektisk førsjulstid. Samtidig som vi blir minnet på å gi litt til dem som trenger det så sårt. For det er mange mennesker som sliter på ulike måter – både å gata, blant tilreisende, rusmisbrukere og flyktninger. Ja, selv bak glattpolerte overflater og vellykka bilder på Facebook finnes det mye skjult nød. Nettopp derfor må vi engasjere oss på ulikt vis. Frelsesarmeen gjør en kjempeviktig jobb. Frelsesarmeen gjør en forskjell. De redder liv, og er en uvurderlig støtte for utrolig mange, mener Katrine.
I tillegg til materiell nød er det også mange som gruer seg til advent og jul på grunn av ensomhet, brutte relasjoner og sykdom.
– Jula kan være grusom for mange, og det viktigste vi gjør, tror jeg er å se hverandre, tenke litt ekstra på dem som sliter rundt høytidene, sier hun.
– Vi har noen år hatt julekalender hjemme der vi har hatt lapper med ting vi skal gjøre sammen, det kan for eksempel være å besøke noen som er alene, eller overraske noen med julekaker, invitere noen med på kino eller hjem på kveldsmat. Ellers er det lov å hoppe over jula også, reise bort og droppe hele tradisjonspresset.

Engler, nisser og julekrybbe
Selv gleder Katrine seg til jul, og hun feirer høytiden sammen med tre barn og mannen Snorre. Hun synes også juleevangeliet har sin naturlige plass i denne tiden.
– Jeg er veldig glad i jula og er veldig tradisjonsbundet, og juleevangeliet er viktig – det er jo derfor vi feirer jul, og budskapet må med, sier hun.

Så mange julegaveønsker har derimot ikke den kjente programlederen.
– Jeg er veldig lite materialistisk av meg, og ønsker meg mest av alt fredelige juledager med alle mine rundt meg, familie, venner, masse god julemat og kaker. Samtidig, og vel vitende om, at dette er ingen selvfølge, og jeg tenker spesielt på de som sliter i jula. Det blir ekstra nært i år, med tanke på flyktningkrisen, og alle som ikke har et sted å kalle hjemme.
Når tv-kameraene er slått av, og siste gjest har gått, blir det endelig tid for egne advent- og juletradisjoner, og dem er det en god del av.
– Vi tenner lys hver søndag, synger julesanger og pynter. De hjemme vil vel si jeg overpynter, men engler og nisser og krybber hører med. Og pynten ungene laget da de var små, må fram hvert eneste år, avslutter den blide programlederen, som må løpe videre til nye adventinnspillinger.
Slik at vi der hjemme får roet oss litt ned foran tv-skjermen og blir minnet på noe av de viktigste i adventstiden; å dele av det vi har med andre.

 

Dette er en artikkel hentet fra Krigsropet nr. 49, 2015. Ønsker du å abonnere på Krigsropet, trykk her. Et årsabonnement koster kr 840,- for 41 blader.