a123

Sosialarbeidere med pels og fjær

I over 120 år har Hadleigh Farm utenfor London gitt mennesker suppe, såpe og frelse. Men det er ikke bare mennesker som får håp om en bedre framtid på dette Frelsesarmé-senteret.

Griser med ull og store personligheter, et vennlig albinopinnsvin og et sosialt esel. De er alle en viktig del av Frelsesarmeens arbeidstreningstilbud i England. Dyrene holder til på Hadleigh Farm, der rundt 180 mennesker får arbeidstrening og hjelp til å utvikle selvtillit og sosiale evner. Deltakerne har alle spesielle behov, noen er psykisk utviklingshemmede, andre har autisme eller andre utfordringer som gjør at de står utenfor arbeidslivet. På Frelsesarmeens gård får de prøve seg på ulike arbeidsfelt, og de får tett oppfølging. Og ikke minst, de bidrar til å ta vare på alle dyrene og bevare sjeldne dyreraser.

For dyrene på Hadleigh Farm er ikke av det vanlige slaget. Dette er gamle, britiske husdyrraser som er står i fare for å bli utryddet. Deltakere og besøkende kan blant annet bli kjent med de søte og litt skvetne bagot-geitene, ullkledte og livlige mangalitza-griser, leicester longwool-sauen Curly Wurly med flere artsfrender og imponerende ullprakt, og sjarmerende greyface dartmoor-sauer med karakteristisk grå snute. Andre populære beboere er eselet Dylan og hans bestevenn exmoor-ponnien Cookie. Begge er for tiden på diett etter litt for mye snadder servert av besøkende, men kos og oppmerksomhet tar de fortsatt imot. Kaniner, høner, marsvin, kalkuner og et lite albinopinnsvin er også del av dyreflokken.

– Senteret for sjeldne raser er unikt i Frelsesarmeen internasjonalt, det er ingen andre som driver denne typen arbeid, forteller leder for Hadleigh Farm Rare Breeds Center, Emma Sayer.

Men gårdsdriften er langt fra noe nytt for Frelsesarmeen i England. Gården ble bygget opp i 1891 av Frelsesarmeens grunnlegger William Booth, som del av hans plan for å løse samfunnets største utfordringer. Siden har det vært drevet arbeidstrening og gårdsdrift her, og i 2007 flyttet de sjeldne dyrene inn.

 

Sosialarbeidere med pels og fjær
Nærheten til dyrene har stor betydning for deltakerne på arbeidstreningen som Hadleigh Farm tilbyr. Foto: Brent Forrest

Lyser opp i møtet med dyr

Her kombineres sosialt arbeid med miljøengasjement og arbeid for dyrene. På den store eiendommen drives det jordbruk, i tillegg til forvaltning av et stort og artsrikt naturområde. Gården har også ansvaret for vedlikehold av turstier og ruinen av Hadleigh slott. Under ol i London fikk tv-seere over hele verden se syklister kjempe om gullet på en sykkelrute gjennom Hadleigh Farm. Arbeidstreningssenteret på gården har ulike enheter hvor deltakerne kan lære blant annet it, grafisk design, kontorarbeid, gartnerarbeid og catering. Senteret for sjeldne raser er det nyeste tilskuddet på stammen.

– Målet er å gi et viktig bidrag til å opprettholde de gamle rasene, og å øke kunnskapen og bevisstheten rundt det å bevare dem. I sommerhalvåret er senteret åpent for alle som vil bli kjent med dyrene, forteller Sayer.

Samtidig er kontakten med de pels- og fjærkledte viktig for deltakerne på arbeidstrening. De lærer å ta ansvar og vise omsorg for dyr, kombinert med fysisk arbeid i frisk luft og masse moro og glede.

– Vi ser stor effekt av nærheten til dyrene. Deltakerne har ansvar for å ta vare på de små dyrene hver morgen, med blant annet mating og rengjøring av bur. Resten av dagen tar de seg av forefallende arbeid, alt fra å sørge for mat og vann og sjekke at hvert dyr har det bra, til vedlikeholdsarbeid på området, forteller Sayer.

En populær oppgave er sosialisering av dyrene. Spesielt ferske beboere som lam, kyllinger og andre dyreunger må oppleve positiv kontakt med mennesker for å bli trygge og sosiale.

– Noen av deltakerne kommuniserer veldig dårlig og er vanskelige å få kontakt med. Når vi gir dem et lam eller en kanin å kose med, ser vi effekten umiddelbart, de lyser opp. Det kan vi bygge videre på. De kan for eksempel få ekstra ansvar for et spesielt dyr de er glad i. Mange synes det er lettere å kommunisere når samtalen handler om de konkrete behovene til dyret. Etter hvert blir mange bedre på mellommenneskelig kommunikasjon også. Dyrene hjelper dem å utvikle selvtillit og ansvarsfølelse, forteller hun.

Noen er litt redde for dyr til å begynne med. Høner kan for eksempel virke litt skumle når de flakser med vingene.

– Hvis noen er veldig redde, får de jobbe andre steder på Hadleigh isteden. Men mange som er litt skeptiske i begynnelsen, blir raskt varme i trøya. Vi begynner forsiktig og lar dem bli trygge på for eksempel kaninene. Etter hvert trives de ofte sammen med alle dyrene.

 

Tett oppfølging

Sosialarbeidere med pels og fjær
Sauen Tweedle får mye oppmerksomhet på gården. Foto: Hadleigh Farm

Arbeidet tilpasses også den enkeltes evner og muligheter.

– For noen er bare det å skifte ut vann til dyrene en vanskelig oppgave, de trenger hjelp og oppfølging hver gang de gjør det. Andre er mer selvgående, og kan gjøre mer krevende oppgaver.

Vi jobber med å utvikle de sterke sidene til hver enkelt, istedenfor å fokusere på hva de har problemer med, sier Emma Sayer.

Noen deltakere er på Hadleigh i et 12-ukersprogram. Andre blir værende i flere år. Men målet er å få flest mulig over i utdanning, jobb eller meningsfullt frivillig arbeid. I tillegg til arbeidserfaring får deltakerne viktig kunnskap som er nødvendig for å fungere i en jobb. Det kan være erfaring i det å jobbe strukturert og til faste tider, å lære hva slags oppførsel som er greit på en arbeidsplass, og styrking av selvtillit og motivasjon. De ansatte gir også blant annet hjelp til jobbsøking, finne mulige praksisplasser og oppfølging av dem som prøver seg på en ny arbeidsplass. Mange er i en vanskelig livssituasjon, og fellesskap, arbeidsglede og mye støtte fra de ansatte er viktig.

 

Historisk grunn

Gårdsdrift og arbeid med å bevare husdyrraser er kanskje ikke akkurat det de fleste forbinder med Frelsesarmeen. Men dette senteret rommer faktisk 123 års Frelsesarmé-historie. Frelsesarmeens grunnleggere William og Catherine Booth så hvordan mennesker strømmet inn til byene på jakt etter arbeid og et bedre liv. Istedet endte mange i en ond sirkel av arbeidsløshet, rus og desperat fattigdom. I 1890 ga William Booth ut boka I mørkeste England og veien ut. Her lanserte han både en kontroversiell analyse og en ambisiøs plan for hvordan samfunnets fremste utfordringer skulle løses. En viktig del av løsningen var å gi fattige i byene yrkesopplæring og kunnskap om jordbruk og gi dem muligheten til å reise tilbake til landsbygda, eller til nye kolonier i land som Canada eller Australia. Allerede året etter at boka kom ut, begynte han utprøvingen av sin visjon ved å kjøpe opp land og starte Hadleigh Farm-kolonien. Åtte måneder senere var 250 mennesker i arbeid her. Fattige kvinner og menn fikk arbeid mot kost og losji, uavhengig av tro og nasjonalitet. Booth valgte Hadleigh blant annet fordi det var togforbindelse hit, slik at jordbruksvarer kunne fraktes til markeder for salg. I tillegg var det viktig for Booth at gården lå et godt stykke fra nærmeste by. I byene lokket vertshus med alkohol på alle gatehjørner, en viktig grunn til at mange fattige var fanget i en håpløs situasjon. På Hadleigh Farm var derfor rusfrihet et krav. Ambisjonen om å starte kolonier i andre deler av verden ble det lite av, men det viktige arbeidet på gården har fortsatt uavbrutt, hele tiden med mål om å gi nye muligheter til folk som står utenfor arbeidslivet. Opp gjennom årene har ulike grupper mennesker fått hjelp på gården, blant annet baskiske barn som flyktet fra den spanske borgerkrigen, og jødiske flyktninger under andre verdenskrig. Fra 1950-tallet drev gården arbeidstrening for tidligere ungdomskriminelle. I 1990 startet det nåværende arbeids-treningssenteret på gården.

Nytt liv på gården

For Emma Sayer er våren den absolutt beste tiden på Hadleigh Farm. Da tar nye lam, killinger og andre dyreunger sine første, ustøe skritt her, og gir håp om en framtid for disse unike dyrerasene. Noen av dem blir værende livet ut, andre flytter etter hvert til nye hjem.

– De selges aldri for slakting. De som får kjøpe dyrene er erfarne mennesker som jobber med å ta vare på sjeldne raser.

Noen av dem krever litt annet stell enn vanlige raser, og vi selger aldri dyr til nybegynnere som bare vil ha noen spesielle dyr.

Noen av dyrene, som bagot-geitene, er klassifisert som kritisk utryddingstruede, med under 300 individer igjen. Andre finnes det rundt 1000–1500 av. Uten målrettet arbeid for å ta vare på rasene, vil de forsvinne. Det har allerede skjedd blant annet med en type griser med ull som tidligere var vanlige i England. De finnes ikke lenger, men en gruppe pelskledde ungarske griser er på plass på Hadleigh. De viser besøkende hva vi går glipp av når raser dør ut.

– De ligner mye på de britiske grisene som fantes før. Disse grisene er skikkelige personligheter, livlige og ganske bråkete, smiler Sayer.

stine.frimann(a)frelsesarmeen.no

Vil du se flere bilder fra Hadleigh Farm, gå inn på Facebook-siden deres.

Denne artikkelen står i Krigsropet nr 35 2014, du finner flere smakebiter her. Ønsker du å abonnere på Krigsropet, klikk her. Der kan du også bestille gratis prøvenummer. Følg gjerne Krigsropet på Facebook!