a123

Spillevill suksess

De er superkjendiser og tjener millioner på å legge ut spill- og morovideoer av seg selv på YouTube. For Preben Fjell og Dennis Vareide begynte eventyret på Jeløy folkehøyskole.

Spillevill suksess
Daniel Thomassen fra Råde i Østfold har et av sitt livs største øyeblikk når han tar selfie sammen med Prebz (t.v.) og Dennis. Foto: Silje Eide

Rett innenfor hovedinngangen på Jeløy folkehøyskole står 11-åringene David Ødegaard og Daniel Thomassen og tripper. Forventningen er til å ta og føle på. For når som helst nå kan Preben Fjell (25) og Dennis Vareide (25), bedre kjent som Prebz og Dennis, ankomme.
Prebz og Dennis er de norske YouTubestjernene «alle» under 20 år har hørt om; duoen som har skapt sin egen arbeidsplass ved å filme seg selv når de spiller dataspill, kommentere underveis og legge det på YouTube. Fenomenet kalles Let’s Play, og har tatt av i Norge de siste årene. De legger også ut andre humorvideosnutter av og med seg selv. Til sammen har videoene rundt fire millioner visninger i måneden. Pengene strømmer på. Fansen likeså. Preben og Dennis har hemmelige telefonnummer og måtte skru ned dørskiltet på rekkehuset i Bamble for å få jobbe i fred.
– De er så morsomme! sier 11-åringene.
– Dette er sånt som skjer bare én gang i livet, forklarer David med blikket festet på inngangspartiet.
Og så skjer det. En mørkeblå Audi svinger opp foran hovedinngangen. Noen skritt gjennom regnet og inn dørene, så står Preben og Dennis der.
De hilser og smiler, skriver autografer og stiller på selfies som det naturligste i verden. Slik er det blitt for disse karene, og nå er de tilbake der det hele startet: På Jeløy folkehøgskole, skolen som Frelsesarmeen eier og driver i Moss. Når de skulle snakke med Krigsropet om de siste årene, var dette det opplagte stedet å møtes.
De to ser seg rundt. Hilser på rektor, major Wenche Walderhaug Midjord, og inspektør Morten Bjartveit. Sier at det føles merkelig å være tilbake. Skoleåret de i utgangspunktet ikke hadde særlige forventninger til, ble så bra og satte i gang så mye.

Nye folk hele tida
Høsten 2009 var det Preben og Dennis som sto i vestibylen på Jeløy folkehøgskole sammen med 90 andre elever. Spente. Urolige. Preben slet med angst og hadde kommet noen dager før oppstart for å kunne takle alt det nye så bra som mulig. Dennis var nede etter farens død samme år, han var demotivert og uten lyst til noe. Det var moren som overtalte ham til et år på folkehøyskole.
– Året på Jeløy hjalp meg til å få grep på livet. Jeg kom uten framtidsplaner, uten goals. Men jeg fant fort en klikk, og da var det gjort, forteller Dennis, som også raskt fant den flotteste dama, som han beskriver henne.
De ble kjærester de neste to årene. Preben søkte ikke opp noen klikk. I starten stengte han seg inne på rommet. For en som har angst, er 90 nye ansikter temmelig overveldende. Det er ikke bare å ta seg sammen.
– Men så husker jeg Morten (Bjartveit, journ.anm.) sa noe på en av morgensamlingene: At alle er her for å få nye venner. Det var som noe løsnet. Etter det ble også jeg med, sier Preben.
I dag er ikke 90 nye fjes noen match for verken Preben eller Dennis. I år har de vært gjester på talkshowet til Anne Lindmo. De har mottatt prisen for Årets YouTubere og Årets Gullsnutt på Gullsnutten, YouTubes svar på Gullruten. Når de har meet & greet rundt omkring, kommer det hundrevis av barn og ungdommer, og Preben og Dennis kan skrive autografer og stille på selfies i seks-sju timer.
Da de satset for fullt for drøyt to år siden, flyttet Preben fra hjemstedet Sotra til Dennis’ hjemsted Stathelle, der de to leier et rekkehus. Noen måneder etter eksploderte populariteten deres etter Spill-Expo i Lillestrøm. De er helter for en hel generasjon, særlig unge gutter. De blir øre i hodet av alle som roper navnene deres, de blir stive i maska av å smile, men det er helt fint. De får jo så mye tilbake. Målgruppen for videoene er 13–20 år, men barn helt ned i åtteårsalderen ser snuttene deres på YouTube og kan ikke få nok.
– Når de blir glade, blir jeg glad, sier Preben.

Spillevill suksess
Tilbake i kantina på Jeløy folkehøyskole. Dennis og Preben i hyggelig gjensyn med rektor på Jeløy folkehøyskole, Wenche W. Midjord og studieinspektør Morten Bjartveit. Foto: Silje Eide

Drømmejobben
Det er mye glede med Preben og Dennis. Suksessen deres er i stor grad bygd på gleden som oppstår når de spiller dataspill sammen. Og på den elleville gleden i å finne på stunts og gjennomføre dem, inkludert utfordringer fra fansen, som å drikke sylteagurklake og spise grøt med ketchup. Alt filmes, redigeres og legges på YouTube, noe som har gitt YouTube-kanalen Prebz og Dennis 140 000 abonnenter så langt, og pila peker oppover. Så får det heller være at mange betegner det de driver med som barnslig. De vet det er barnslig. Men ser ikke noe galt i det, så lenge de har det moro, og så mange har glede av se dem more seg.
Skolen byr på lunsj i kantina. Et helt skoleår har Dennis og Preben spist måltidene her. Det byr også på gode minner, selv om de av og til valgte nærbutikken når det var fisk til middag. Nå tar de tyggepauser for å skrive autografer på gule post-it-lapper til barn og barnebarn og tantebarn av Jeløy folkehøyskole-ansatte. Noen selfies blir det også. Og flere autografer til David og Daniel, som har vrengt av seg skjortene og tatt av seg skoa. For å få dem signert, så klart.
«Dette er drømmejobben vi ikke visste fantes», sa Preben da pressen begynte å fatte interesse for dem. Det mener både han og Dennis ennå. De har laget et levebrød av lidenskapen sin. Et godt brød også, etter inntekten å dømme. En månedslønn på mellom 80 000 og 100 000 kroner er ikke uvanlig. Pengene tjener de gjennom trailere og reklameinntekter på YouTube. Det meste at inntjeningen spytter de inn i produksjonen. De to vennene har verken stjernefakter eller dyre vaner. De har ikke nese for slikt. Men nese for business, må man ha, bekrefter Dennis.
– Vi hadde erfaring og en plan. Vårt mål var å bli størst. Vi prøvde mer og jobbet hardere, oppsummerer han.
Populariteten forklarer de med at de hele tiden er opptatt av å fornye seg, at de inviterer gjester og ønsker å spenne vidt. For ikke å glemme det faktum at de er seg selv helt og fullt – ikke skuespillere. Dennis er ivrig.
– Vi lager en helt ny form for underholdning. Det er humor uten manus. Vi er vanlige mennesker uten sperrer, som byr på oss selv på nettet. Jeg tror folk er lei av alt det arrangerte. Så ser de på oss og synes det er refreshing. Preben humrer.
– Hvis vi hadde forårsaket sexpress, hadde jeg lagt opp!

Eget filmselskap
Det grunnleggende må være humor, glede og lidenskap, påpeker de, før de understreker betydningen av å holde på nysgjerrigheten. For eksempel kan de ikke teste ut et nytt spill før de faktisk skal filme at de tester det. Da blir ikke resultatet spontant og ekte. I motsetning til en del andre Let’s Play-ere, som kan være mer seriøse og komme med råd og veiledning til hvordan du spiller spillet, ønsker Preben og Dennis å underholde mer; gi seerne en morsom opplevelse.
De er en vesentlig del av en medierevolusjon. En revolusjon som foregår foran dataskjermene på gutterommene og i kjellerstuer, en revolusjon som parkerer tradisjonelle, pengeslukende tv-konsept og gjør etablerte tv-stjerner til dinosaurer. YouTube-generasjonen gjør sakene selv for minimalt med utgifter. De har sin egen verden, som kun de forstår seg på.
Det er litt som å bo på elevinternat. De voksne, de ansatte, har ikke peiling på det som skjer der inne. Men elevene vet alt. Dennis og Preben er tilbake på internat b, der Preben bodde på b010, Dennis på b101. De titter inn og mimrer. Snakker om møbler som sto annerledes, om at lukta er den samme, om ventilasjonsanlegget og om naboen som sang i dusjen. Både her og på fellesrommet hadde elevene lan – altså datatreff – i timevis. Dennis og Preben gikk i samme klasse på linja for design og web. Dennis hadde søkt på den, Preben på innebandy-linja som ikke ble noe av.
– Men vi fikk jo spilt en del innebandy likevel. Selv om gutta ikke gjorde det så bra, minnes Preben.
– Det var forferdelig å se på! Men jentene var gode, husker Dennis.
Preben gliser godt.
– Og vi hadde det gøy selv om vi ble gruset!
Det var den gang ingen av dem trengte management. I dag har Dennis halvparten av managementet for produksjonsselskapet Rakkerfilm AS, firmaet de startet i juni 2013, og som i dag er størst i landet innen produksjon av spillrelaterte videoer på norsk. Selskapet består av Preben, Dennis, Dennis’ bror Ruben Vareide, og en annen kamerat, Sondre Mogård. De har også fått hjelp av Splay, som er det største partnerselskapet for youtubere i Sverige. I en artikkel i Dagens Næringsliv om Let’s Play-fenomenet og de nye YouTube-millionærerene, beskrev Splay-sjef Vigor Sörmann Dennis og Preben slik: «De er to fantastisk sjarmerende personer som kompletterer hverandre. De kan YouTube til fingerspissene. De vet hvordan de engasjerer publikum og får dem involvert i innholdet, og så er de veldig morsomme.»

Forbilder
Dennis har ingen planer om å gi fra seg halvparten av managementet. Han mener det er essensielt å beholde kontrollen selv.
– Vi vil selv bestemme hva vi vil gjøre og hva vi vil gå god for og ikke. Slik vi har det i dag, kjenner sponsoren vår oss så godt at de vet hva vi vil si ja til og ikke. Vi lager underholdning til vår alder. Men vi oppdaget jo ganske fort at mange helt nede i åtteårsalderen ser på oss. Det må vi ta hensyn til. Vi redigerer nøye, og holder oss unna voksentemaer og voksensnakk, forteller Dennis.
De er klar over at de er forbilder for mange, og er opptatt av å forvalte ansvaret godt. Noen dager byr på opplevelser og møter som fester seg.
– Som når foreldre kommer bort og takker oss. Forteller om barn som har slitt, som føler at de ikke passer inn. Og at det å se oss har hjulpet dem. Endret noe til det bedre. Det setter spor. Man får en veldig god følelse av sånt, sier Preben.
De to siste årene har de hatt live-stream-sending til inntekt for Kreftforeningen, noe som i fjor ga foreningen 300 000 kroner. I år gjør de det igjen. I høst skal de også gjøre noe for Stine Sofies Stiftelse. Dennis smiler.
– Dette er jo verdier vi har lært mye om her på skolen. Vi bruker statusen vår til noe bra. Vi er forbilder for de yngste. Det kan ikke være tøys og tull hele tida.
For ungguttene Daniel og David har dagen bydd på alvor. De er «star struck», men før de skal hjem til lekser og aktiviteter, får de likevel fram et spørsmål til Prebz og Dennis: – Når legger dere ut neste video?

Spillevill suksess
Tilbake i kantina på Jeløy folkehøyskole. Dennis og Preben skriver autografer på gule post-it-lapper flankert av rektor major Wenche Walderhaug Midjord (t.v.), kantineansatt Anne- Grethe Marstrøm og de unge fansene David Ødegaard og Daniel Thomassen. Foto: Silje Eide

For mer informasjon om Jeløy folkehøyskole, se jeloy.fhs.no 

Dette er en artikkel fra Krigsropet nr. 33, 2015. Ønsker du å abonnere på Krigsropet, klikk her.