a123

Støre på skolebenken

Støre på skolebenken

Ministeren mener at menneskers tro fører til gode omsorgstjenester. – Her gjøres det til de grader, sa Jonas Gahr Støre da han besøkte Frelsesarmeens gatehospital.

Helse- og omsorgsministeren har rusomsorg på timeplanen denne dagen og har valgt ut landets eneste sykehus for rusmisbrukere som et av stoppestedene.
I øverste etasje får helse- og omsorgsministeren stille det ene spørsmålet han har med seg.
Jonas Gahr Støre vil vite hvordan Frelsesarmeen opplever samspillet og samhandlingene mellom de ulike aktørene i rusomsorgen i Oslo.
Regionleder for Frelsesarmeens rus-omsorg region øst, Frode Woldsund, forteller at samarbeidet fungerer godt mellom enkeltindivider, men at innføringen av konkurranseutsetting om helsetjenester var som å sette en propp i systemet.
– Med ett ble aktørene konkurrenter, og samarbeidet ble vanskeligere, sier Woldsund. Regionlederen gjorde det også klart at det er stort behov for boliger med tilsyn.
– Vi ser gang på gang at en person staten har brukt en million på å behandle, kommer tilbake hit ganske raskt fordi han ikke har bolig eller nødvendig ettervern. Da kaster ikke bare staten bort en million kroner, men gir et menneske et enda større tilbakefall, uttaler han.
Frelsesarmeens representanter mente at lavterskeltilbudet for rusmisbrukere har blitt relativt godt. Derfor er boliger og ettervern de viktigste satsningsområdene for rusomsorgen framover.
– Nå er det viktig at det er ledig plass lenger opp i systemet. Hvis folk som ønsker bolig og botrening ikke får det og må klare seg med lavterskeltilbud, er det å skyve folk ned. Det er å ta fra dem håpet, poengterer Myklebust.
Ministeren får en viktig påminnelse om behovet for flere avrusingsplasser.
– Det er et stort problem at de rusavhengige må vente i uker og måneder fra de ber om behandling til de får plass, sier Woldsund.
– Jeg vet at Norge har spesielt lang ventetid, og det må vi ta veldig på alvor. Jeg har ikke problem med å se at det burde vært slik at alle får behandling den dagen de er motivert, kommenterer ministeren.

Ønsker utvidelse
Marit Myklebust forteller gjesten om en gammel drøm.
– Og nå tror vi at vi skal få det til. Vi ønsker en egen avdeling som gir omsorg ved livets slutt. Etter ni års drift tror vi at vi skal klare å gi pasientene våre den verdigheten de trenger og har krav på, forteller hun.
– Og er det noen som klarer det, så er det dere, sier Gahr Støre.
Statsråden sier derimot ikke noe om at han har hørt om drømmen før, og at forgjengerne hans ikke har bevilget de midlene Frelsesarmeen har søkt om til dette. Han sier heller ikke noe om han vil innstille på det i de nærmeste budsjettbehandlingene.
I neste runde tar Gahr Støre imot spørsmål fra Krigsropet om anbuds-systemet og om samarbeidsavtalen som regjeringen inngikk med blant annet frivillige, ideelle organisasjoner sist høst.
Anbudssystemet for helsetjenester kom i 2006. Med det må det offentlige, kommersielle aktører og ideelle organisasjoner konkurrere om tjenestene i helsesektoren. For tre år siden resulterte dette i at Frelsesarmeen måtte stanse driften av rusinstitusjonen Håpets Dør i Fet kommune. I fjor stengte barnevernsinstitusjonen Solfeng i Oslo av samme grunn. Barn må flytte fra et trygt hjem til et nytt med nye ukjent voksne og barn, og opparbeidet kompetanse går i oppløsning.
Anbudsperiodene gjelder også bare for fire år om gangen, og frivillige organisasjoner mener det er for risikofylt å investere i institusjonsbygg for så kort tid.

Støre på skolebenken
– Det er flott å se at nestekjærlighet er mer enn ord, sa Jonas Gahr Støre da han besøkte Frelsesarmeens Gatehospitalet. Foto: Kai-Otto Melau

 Plukker behov
Gahr Støre begrunner avtalen med behovet for å tenke nytt.
– Vi trenger både offentlige, ideelle og private aktører. For å få til dette må vi ha en form som fanger opp særtrekkene ved de enkelte aktører, sier han.
Hvilke særtrekk mener du Frelsesarmeen har?
– Det er som det står på døren utenfor her; Omsorg for hele mennesket. Frelsesarmeen har en omsorg som er helhetlig og fyller et rom som er godt tilpasset den situasjonen vi er inne i. Derfor er jeg også glad for å høre at de store sykehusenes tillit til Frelsesarmeen er slik at hvis gatehospitalet ringer til et av sykehusene, får de alltid hjelp.
Har du konkrete tanker om hva de ideelle organisasjonene kan bidra med på en annen måte enn det offentlige?
– Det har jeg ganske mange tanker om, spesielt fra min tid som generalsekretær i Røde Kors. De gir noen tilbud der man nesten ikke kan se for seg det offentlige. Jeg bruker ofte besøkstjenesten i fengsler som eksempel. Den har som sin natur at den er frivillig. Hvis den hadde vært offentlig, eller en betalt markedstjeneste, ville den ikke hatt den kvaliteten den har. Slike ideelle organisasjoner plukker opp utfordringer og behov raskt, og kan også raskt svare på behovene. Offentlige etater kan være mer langsomme, mens markedet vil snu seg vekk fordi det ikke er interessant, svarer han.
Er ministeren villig til å frita ideelle organisasjoner for loven som krever et anbudssystem?
– Jeg er ikke gitt hverken makt eller fullmakt til å oppheve eøs-regelverket. Vi er nødt til å oppfylle internasjonale forpliktelser, men må også være tett på behovene. Det er mange gode ting å si om et offentlig anbudsreglement, men den siste tiden har jeg merket meg at Helse Sør-Øst inngår langsiktige avtaler på for eksempel rusomsorg. Det er løfterikt, og jeg forventer at de andre regionene vurderer tilsvarende langsiktighet for de idelle, svarer han.
Frelsesarmeen og andre ideelle organisasjoner har utført og utfører lovpålagte tjenester. Derfor har Frelsesarmeen vært pålagt å ha samme pensjonsordning som de som arbeider i det offentlige. Dette medfører store økonomiske forpliktelser også overfor ansatte som Frelsesarmeen hadde på institusjoner den ikke drifter lenger.
Ser helseministeren at dette er en for stor bør for Frelsesarmeen?
– Da regjeringen og ideell sektor inngikk samarbeidsavtalen nå i høst, ble en enige om å gjennomgå problemstillinger knyttet til de ideelle aktørenes pensjonskostnader. Vi er i dialog om dette, og er nå i oppstarten av arbeidet. Det er derfor litt for tidlig å kunne si noe mer om dette nå, sier han.

Tro er viktig
Gahr Støre mener han snakker på vegne av nesten alle nordmenn når han gratulerer Frelsesarmeen med 125 år i Norge.
– Jeg har stor respekt for hva det kirkelige miljøet gir av nestekjærlighet og omsorg for andre. Det ligger en tro til grunn for dette, og det er flott å se i praksis at dette er mer enn ord. Det er all grunn til å gratulere og håpe på et fortsatt godt arbeid, sier han.
Hvilken betydning tror du det har for frivillig arbeid at aktørene har et trosmessig eller ideologisk grunnsyn?
– Tro er viktig i menneskers liv, og en viktig del av tro er for mange å snu seg om og bety noe for andre mennesker. Det mener jeg er kvalitet, og at vi myndigheter skal anerkjenne det når det er faglig godt arbeid. Her på huset gjøres det til de grader, sier Jonas Gahr Støre.

sissel.svendsen(a)frelsesarmeen.no

Dette er et utdrag av en artikkel i Krigsropet nr 7 2013, du finner flere smakebiter her. Vil du abonnere eller gi bort abonnement på Krigsropet? Klikk her.