a123

Still deg de ubehagelige spørsmålene!

«Endelig er det ferie! Det skal bli deilig med fest, grillmat og noen velfortjente glass vin. Om ungene er til stede, det gjør vel ingen ting? Vi har da kontrollen.»

Hva er det som er så viktig med alkohol? Hvilke følelser er det man vil døyve? Hvorfor vil man gjøre seg selv nummen?
Kristin Dahlum i Ja det nytter! (JDN) ber voksne stille seg de ubehagelige spørsmålene nå som ferien banker på døra. Hun vet så altfor godt hva det gjør med et barn når alkoholen legger sitt slør over hjernen hos den voksne.
‒ Barn blir redde og utrygge. Du ser det på kroppsspråket deres; de trekker seg unna i skam, og du ser de lurer: Hva er dette? De synes de voksne gjør mye rart, ting som er helt uvanlige, som at de plutselig røyker, hever stemmen, snøvler, blir kvassere eller begynner å gråte. Da må man sette ned foten. For barn liker at foreldre er kjedelige. De vil ha trygghet og forutsigbarhet.
Selv ble hun tidlig voksen. Da søsteren hennes døde elleve år gammel, søkte moren mer og mer trøst i piller og alkohol. Etter at foreldrene ble skilt, eskalerte det, og Kristin ble den som sørget for at fasaden var i orden hjemme hos moren. Når naboene klaget dagen derpå over bråk og festing, var leiligheten nyvasket og alt på stell.
‒ Likevel, et menneske er ikke bare rusmisbruker. Moren min var periodedranker og verdens kuleste dame. Hun var smart, hadde vært juniornorgesmester på 60-meter, og hun kunne vaske huset rundt og svinge opp med tre kaker.
Men moren nektet for at hun hadde et rusproblem.

Vanskelig for barna

Still deg de ubehagelige spørsmålene!
Kristin Dahlum i Ja det nytter! (JDN) ber voksne stille seg de ubehagelige spørsmålene nå som ferien banker på døra. Hun vet så altfor godt hva det gjør med et barn når alkoholen legger sitt slør over hjernen hos den voksne. Foto: Mette Randem/Frelsesarmeen

‒ Det verste var å aldri vite hva som ville skje når jeg kom hjem. Jeg grudde med foran sommerferien, jul og påske. Som voksen har jeg skjønt at alle visste om problemene, men ingen sa noe.
Moren hennes sluttet aldri å drikke. For å ta vare på seg selv måtte Kristin til slutt holde avstand. I flere år hadde de ikke kontakt, inntil moren fikk kreft, og Kristin bestemte seg for å være der for henne den siste tiden hun levde.
‒ Men jeg måtte hjelpe meg selv først. Det usunne må man få lov til å ta avstand fra. Hvis det er normalt med mye alkohol, blir det unormale normalt. Det er ikke lett å ha med seg når du skal bli voksen. Mange som vokser opp som jeg, går med mye sorg i seg. Du mister mye i livet, du går glipp av så mye.
Flere år i terapi, gode venner og støtte fra samboer og hans familie, har gitt henne stødig grunn under føttene.
‒ Jeg ønsker å bringe et håp om at det går an å få det bra, sier hun og lytter til mange pårørende som strever med livet.
‒ I vår kultur skal vi kose oss så innmari, og det betyr alkohol. Vi har de norske alkoholvanene, i tillegg har vi fått de kontinentale, og det kan bli litt voldsomt. Man må bruke hodet: Blir det for mye alkohol på en fest, ta med deg barnet og gå! Selv om det er ferie, er det ikke ok å drikke en flaske vin hver dag. Det blir vanskelig for barna.
‒ Hva skjer med barnets tillit til den voksne når det blir for mye alkohol?
‒ Den blir brutt, og barnet får et håp om at det går bra neste gang. Voksne tror ikke at barn får med seg hva som skjer, og barn er så lojale, de sier ikke hvordan de har det.
Kristin Dahlum hadde heldigvis et anker i oppveksten, faren. Ferieturene med ham var høydepunkter, men hun har også sommerminner som ikke er gode. Som den gangen moren og en kjæreste fikk i seg for mye på en bryggedans og insisterte på å kjøre ungene hjem.
‒ Det var flaks at det gikk bra. Men mange setter seg bak rattet i ferien og sier de bare skal kjøre en liten tur. Det gjør du bare ikke!

Vi har et ansvar
450 000 barn i Norge er direkte påvirket av rusmisbruk og/eller psykisk sykdom, ifølge Folkehelseinstituttets rapport fra 2011. Dahlum jobber med pårørende av rusavhengige og psykisk syke. JDN tilbyr støttegrupper for barn, ungdom og voksne, kurs og individuelle samtaler. Hun ser hvor viktig det er at barn og unge har et sted der de kan få snakke, slik at de kan unngå å slite psykisk senere i livet. Oppfordringen til voksne som drikker for mye, er klar:
‒ Se deg selv i speilet og spør: Hvem er jeg? Snakk med noen, søk hjelp! Det er viktig å fortelle barna om rusproblemer, uten å utbasunere, for ungene skjønner at noe er galt og blir utrygge. Det er ikke riktig at et barn skal grue seg til ferien fordi foreldrene blir fulle i Syden. Jeg tror reglene forsvinner litt når man ikke er hjemme i vante omgivelser.
Hun oppfordrer folk til å våge å konfrontere.
‒ Det er vanskelig å si fra, men vi har et ansvar for barna rundt oss. Våg å ta praten med den som blir overstadig beruset. Når det har vært barn til stede på festen, og jeg har sett at noen har drukket for mye, har jeg har sagt fra: Nå må du gå hjem!