a123

Suksess-seilasen

Når misbrukere og ansatte i rusomsorgen er på samme fotballag, er suksessen sikret. – Det er en unik arena for likeverd, mener Anders Grønbo, leder for Frelsesarmeens fotballag i Trondheim.

Suksess-seilasen
Nina Ekelund spiller på Hveita United og har fått trenerkurs og dommerkurs i Frelsesarmeen. Foto: Nina Henriksen Five

 – Egentlig er jeg utgått på dato som spiller. Jeg har vært rusfri for lenge. Men sist høst fikk jeg dommerkurs av Frelsesarmeen, så nå har jeg både trener- og dommerbevis, og synes det er kjempemorsomt. Og så er jeg i festkomiteen for Hveita United, fotballlaget til Frelsesarmeen. Jeg liker nemlig å styre og stelle litt, forteller Nina Ekelund.

Det er festuke i Trondheim, og Nina skal være med på ukas båttur fra Ravnkloa til Munkholmen. Hun snur seg mot Anders Grønbo som er leder for Frelsesarmeens lag i Trondheim, smiler, og forteller at Anders trener sammen med henne og resten av spillerne to ganger i uka.

Da Trondheim feiret tusenårsjubileum i 1997, ønsket jubileumskomiteen at byens rusavhengige også skulle delta på festen. Jubileet fikk fotballturnering for lavterskeltilbud, og med det var tradisjonen i gang. I år stod Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen, kong Carl Johans arbeiderstiftelse, Trondheim kommune, botiltak for psykisk helse og Dagsverket bak den femtende festuka for lavterskeltiltak i Trondheim.

Uka inneholdt basketballturnering med Sverresborg Hoopes som favorittlag og trekkplaster. Det var grilling, brosteinsball, messe og suppe i Vår Frues kirke, og båttur, årets nykommer.

 

Suksess-seilasen
Geir Helgebostad (t.v.) og Magne Ledahl ble kjent med hverandre da de var på rehabilitering på Furulund, Frelsesarmeens rusinstitusjon i Trondheim. Foto: Nina Henriksen Five

Trygg på Hveita

Én kommer slentrende mot kaia med ryggsekk og rullings. Terje Rotvold stiller med rullator og kurven full av middagspakker fra Fjordland, rettere sagt fra Frelsesarmeen et par kvartal opp i byen.

– Greit med bagasjerom, vet du, kommenterer rullatorføreren og forteller at han har vært med på det meste av festuka.

– Jeg går på de fleste stedene ellers også. På messene i kirken og matserveringene. Trondheim er forresten den eneste byen i Norge der vi kan få matservering hver dag i uka, mener Terje.

Mens vi venter på avgang, forteller Nina at det gikk rett nedover etter hun ble skrevet ut fra Furulund, Frelsesarmeens rusinstitusjon i Trondheim.

– Helt til den dagen Anders stod på døra og fikk meg tvangsinnlagt. Nå er Hveita et av de trygge stedene mine. Faktisk er det Anders som har fått meg til å begynne å tenke. Han tør å utfordre meg. Vi har jo hatt våre diskusjoner, smiler hun og dytter ham i sida.

– Men vi kommer alltid godt ut av det, svarer Anders.

– Han stryker meg ikke bare med håra, men det tror jeg er sunt for alle. Anders er trygg å prate med, sier Nina.

En gjeng fra Dagsverket kommer i samlet tropp. Dagsverket er Trondheim kommunes arbeidstilbud for rusmiddelavhengige, tilsvarende Frelsesarmeens Jobben i andre byer. Arbeidsstokken er strålende samstemt om at sola skinner herlig og at det gjør seg med en fridag.

– Vi må ha en vannflaske når det er så varmt, finner en ut, og iler mot Narvesen-kiosken.

– Og solkrem, sier en annen og iler etter.


Journalisten

Kenneth Iversen presenterer seg med ryggsekken sin. «NM i gatefotball, Tromsø. Hveita United» står det hvitt på svart. 32-åringen har spilt for Hveita United i hele NM-historien for gatefotball.

– Jeg hørte om Hveita da jeg kom hjem fra avrusning i Ålesund for noen år siden, og heiv meg på med en gang. For fem år siden var jeg med på VM i København. I København var det 400 spillere, men bak de plassene var det 27 500 som hadde prøvespilt for alle 48 lagene som deltok, sier han.

Reglene i gatefotball sier at ingen får være med på VM mer enn én gang, men Kenneth kom seg likevel til VM i Australia året etter.

– Jeg var der som journalist for gatemagasinet Sorgenfri. På det første VM-et jeg var med på, ba de meg om å skrive dagbok. De syntes jeg skrev bra, og senere ble jeg journalist for Sorgenfri. Nå er jeg journalist for nettsiden til fotballklubben Ranheim, forteller Kenneth, smiler og kaller seg fotballidiot.

– Ranheim spiller i Adecco-ligaen, og jeg hadde ikke sett én kamp med dem før jeg begynte å jobbe der. Nå er jeg med spillerne i garderoben og med på det sosiale i klubben. De inkluderer meg i miljøet, og jeg føler de setter pris på meg. Det sosiale er det fineste med fotball, understreker han.

For tiden er det vanskelig for Kenneth å komme på alle treningene i Hveita på grunn av jobben i Ranheim.

– Men jeg føler at jobben er viktig å ta vare på fordi jeg tror den er preventiv mot rus. Særlig på kveldstid er det vanskelig å unngå rus, så fordi journalistjobben for det meste gjøres på kveldstid, er det en perfekt jobb for meg. På formiddagene sitter jeg gjerne på Hveita og skriver. På tirsdagene trener jeg. Livet mitt består av fotball, humrer han fornøyd.

Suksess-seilasen
Kenneth Iversen (t.v.) har spilt for Hveita United i alle NM-ene. Nå er Nav-journalist i Ranheim fotballklubb. – Jeg tror det er preventivt mot rus å ha en jobb, sier han. Foto: Nina Henriksen Five

Dette er et utdrag av en artikkel i Krigsropet nr. 36, 2012, du finner flere smakebiter her. Liker du magasin bedre på papir? Fyller du ut dette skjemaet sender vi deg et gratis prøvenummer i posten. Du kan også gi prøvenummeret til en venn.