a123

This is gospel

Stavanger Gospel Company har siden starten i 1997 sunget gospel med noen av verdens mest berømte gospelartister og kveldsbønner med sine egne solister. Alt for å vise veien hjem til Gud.

This is gospel
Stavanger Gospel Company i karakteristisk driv under en av sine konserter Foto: Lene Bryne

Det er tidlig sommer 2001. Stavanger Gospel Companys dirigent, Aril Schøld, er i ferd med å forberede seg til korets årlige sommerkonsert i Randaberg kirke. Han er trøtt og lei og i ferd med å gi opp. Styret fungerer ikke, ingenting er gjort av forberedelser. Det er kommet lite folk på konserten. Aril har bestemt seg for at dette er siste gangen. Nå er det slutt.
– Ikke likte jeg å dirigere heller. Jeg ville være gitarist.
Når konserten starter skjer det likevel noe helt magisk. Kvelden blir Arils store kveld. Han kjenner på en sterk glede og ikke minst: At han elsker å dirigere. Dette må likevel fortsette.
En som er til stede er bassistens kjæreste, Ingrid. Hun har egentlig ikke noe sterkt ønske om å være der og har derfor satt seg så langt bak i kirkerommet som mulig. Etter konserten takker hun likevel Aril for en fin kveld.
Når koret starter igjen etter sommerferien er Ingrid selv blitt medlem. På en weekendsamling senere samme år forteller hun hvordan hun fant tilbake til troen under konserten i Randaberg kirke.

This is gospel
Aril og Aina Schøld bor i landlige omgivelser på Randaberg utenfor Stavanger. Her er det god plass for tanke og tro. Foto: Thormod Langeland

Røykepause

Siden starten i 1997 har Stavanger Gospel Company, med tilhørighet til Frelsesarmeen i Stavanger, utviklet seg til å bli et av Norges ledende gospelkor. Inspirasjonen hentes først og fremst fra det svarte gospelmiljøet i USA.
Etter hvert har de arrangert store arrangementer som This is gospel i Stavanger med Grammy Award vinnende og verdenskjente gospelartister som Donnie McClurkin, Dorinda Clark Cole og Judith McAllister til stede. De har invitert til julekonserter med store norske og svenske artister, og de har invitert til Gospel Church, en gudstjeneste som kombinerer svart gospel med norske elementer. I tillegg har de noen ganger i året åpne øvelser hvor hvem som helst kan slutte seg til korets 65 medlemmer og synge med.
Da koret startet, var det ikke i tankene at dette skulle bli så svært og altoppslukende.
– Vi var noen venner som trengte et alternativ til de andre musikalske kreftene i Frelsesarmeen i Stavanger, et tilbud med lav terskel og høyt under taket. Derfor spurte vi daværende korpsleder Rolf Stackbom og korpsrådet om vi fikk starte et gospelkor som ikke hang sammen med resten av Frelsesarmeens systemer, men som likevel var en del av organisasjonen. Svaret var et rungende ja, forteller Aril.
På den første øvelsen kom det 35, den andre 65 og den tredje 110. Det tok helt av.
Aril ler.
– Vi hadde røykepause, noe vi aldri har hatt på Frelsesarmeen før. Det var moro når bartenderne fra et av byens utesteder stod utenfor og røykte for så å gå inn igjen og synge. Solister fra flere av byens popband kom. Det var heller aldri meningen at vi skulle bli flinke. Vi ønsket oss bare et sted hvor vi selv trivdes.
Helt fra begynnelsen har Stavanger Gospel Company lagt vekt på tre grunnpilarer; det åndelige, musikalske og sosiale. Dette er ikke forandret selv om koret har utviklet seg. Selv om de tre dimensjonene ikke alltid får like mye plass, er de likevel like viktige for koret.

This is gospel
Aril og Aina i munter passiar med Donnie McClurkin. Foto: Tone Eldøy

Store drømmer

Aina Økland Schøld, solist og gift med Aril, er også svært sentral i korets virksomhet.
– Jeg husker veldig godt en konsert vi hadde tidlig i korets historie. Vi var i en svart adventistkirke i London og sang. Den dagen ble koret brukt til noe større enn hva det da egentlig hadde evner til. En av sangene vi sang, «Bless me», tar utgangspunkt i Jabes bønn (1 Krønikerbok 4,10). Mens jeg sang kjente jeg en grensesprengende salvelse over sangen og koret. Jeg kjente at jeg selv ville ha mer. Jeg ville virkeliggjøre Jabes bønn i eget liv, ville se mer, oppleve mer, komme videre fra der jeg var.
Aina sammenligner det med å gå fra morsmelk til tyngre kost. Som jordmor ligger bildet nært.
– «Bless me» handler om ikke å begrense Gud. Bønnen utvider mitt syn på hvem Gud er. Han kan ikke settes i boks. Morsmelken kan holde liv i deg en god stund, men ønsker du å oppleve mer av Gud, må du tørre å prøve nye og «fetere» retter. De siste årene har medlemmer i koret opplevd mye vondt. Det er når sykdom, kriser og død banker på at du virkelig skjønner at du trenger Gud, at du sulter etter tegn og mirakler.
Aril er enig, men legger til:
– Vi er litt forskjellige der. Aina er den som alltid vil videre, jeg er nok mer der at jeg er fornøyd med å ha det bra. Samtidig er det veldig viktig for meg at troen skal
prege oss. Jeg ønsker at folk skal kunne merke på meg at jeg er en kristen, at jeg har noe som de også ønsker.
Likevel legger Aril vekt på at koret skal være en samling med mennesker fra ulike trosstadier i livet. Man skal ha respekt for hverandre slik at den som definerer troen som en barnetro ikke skal føle seg som en dårligere kristen enn de som vil videre.
– Vi har ulike tjenester som mennesker, men vi er greiner på det samme treet. Noen store og kraftige, andre mindre. Alle skal ikke være på samme plass, ingen har like oppgaver, legger Aina til.
– Men jeg ser at jo mer jeg har lyst på åndelig føde, jo mer beriket blir jeg. Det handler om å utvikle seg, høre andre forkynne, la Gud snakke gjennom mennesker som ikke er lytefrie, gjennom barn, gjennom andres behov. En nabo som trenger min omsorg, kan være Guds stemme. Det må vi være veldig åpne på.
Jenta fra bedehus og kirkemiljø på Randaberg utenfor Stavanger, finner rom for sin gudstro og sin hengivenhet gjennom svart gospel. Det handler om levd liv og en musikkstil som åpner for dette.
– Det er en stil som inkluderer alt. Har du det dårlig, spill og syng! Fyr deg opp på god musikk! Du finner kompromissløsheten i gospelen. Musikken skaper håp, gir himmel over livet. Gospelmusikken handler ikke omvellykkede kristne. Gospelmusikken handler om å stille Gud de vanskelige spørsmålene, at det er mye vi ikke forstår, at vi ønsker å forstå mer av hans verk, at vi ønsker at hans ånd skal bo i oss og gi den fred og glede som bare han kan gi. Gjennom tekstene lovsynger vi, takker vi, og gripes av nåden og håpet. Vi skal leve i håpet, bære store drømmer. Vi må pepre hverandre med glede! Aina sukker oppgitt over hverdagens
krav om realisme, og tenker at vårt største ansvar som troende er å formidle håp under alle omstendigheter.
– Pastoren til produsenten som jobber med vår siste plate, sier det slik: «If God can’t take it through you, he won’t give it to you.» Har du fått masse kjærlighet, skal du gi den videre. Jeg orker ikke leve halvveis.

This is gospel
Carola som solist med Stavanger Gospel Company under en konsert i Flekkefjord kirke. Foto: Hilde Berge

emil.skartveit(a)frelsesarmeen.no

Dette er et utdrag fra hovedsaken i Krigsropet nr 18 2014, du finner flere smakebiter her. Krigsropets Facebook-side finner du her. Bestill abonnement eller gratis prøvenummer her.