a123

Tro gjennom toner

Kirkemusikkens vakre toner berører mennesker på en annen måte enn ordene. – Musikken taler med hjertets språk, ikke hodets. Den har en åpenhet som gjør at budskapet når fram til mennesker, sier domkantor Terje Kvam.

Det er trangt om plassen i Oslo domkirke denne søndagen. Folk strømmer til kirken for en vanlig og uvanlig søndagsgudstjeneste. Gjennom prosjektet Ad fontes (til kilden) henter domkantor Terje Kvam kirkemusikken ut av konsertsalene og tilbake til kilden: Selve gudstjenesten. Gudstjenestene holdes 7–8 ganger i året og kalles Bach i høymessen, fordi det oftest er kantater av Johan Sebastian Bach som fremføres. Men sammen med Oslo domkor og Oslo barokkorkester har Kvam også tatt for seg musikk av Mozart, Haydn og andre store komponister.

 

Tro gjennom toner
Oslo-filharmonien og Oslo filharmoniske kor fylte domkirken til randen under fjorårets kirkemusikkfestival. Foto: Lars Flydal, Vårt Land

Gir dybde til teksten

Denne søndagen markerer de fleste norske menigheter såmanssøndagen. I Oslo domkirke derimot, følger de denne søndagen kirkeåret slik det var på Bachs tid. Dermed markeres isteden søndag septuagesima, som betyr 9. søndag før påske. For 290 år siden skrev Bach kantaten «Nimm, was dein ist, und gehe hin» (Ta det som er ditt og gå) til gudstjenesten denne dagen. Den er laget med utgangspunkt i lignelsen om arbeiderne på vingården, som fikk betalt det samme uansett om de hadde jobbet hele dagen eller kommet rett før arbeidsdagens slutt. Tre kvarter før gudstjenesten begynner er Kvam, musikere og sangere på plass for å gå gjennom og forklare musikken, slik at menigheten får mest mulig ut av den.

– Den første arien handler om at kristne ikke skal murre når noe skjer som de ikke ønsker, man skal være fornøyd med det Gud har gitt en. Hør hvordan bratsj og cello spiller pulserende 8-deler her. Det illustrerer vingårdsarbeidernes misnøye med betalingen, forklarer Kvam, før musikerne demonstrerer hvordan murringen høres ut.

Det er ikke kjent hvem som skrev teksten til kantaten. Kvam tror ikke Bach fant selve teksten særlig inspirerende. Den kan lett virke overfladisk og snusfornuftig.

– Moralen her er på tilsynelatende enkel: «Vær nå fornøyd med det du har, ikke stil for høyt». Men Bach visste utmerket godt hvilken kontekst dette står i, og gjennom musikken skaper han ny dybde. For dette handler ikke egentlig om å være fornøyd i hverdagen. Det handler om den tilfredsheten man får gjennom nåden og Guds kjærlighet, gleden i himmelriket. Hør på det vidunderlige samspillet mellom obo og sopran i den andre arien! Det skaper et gripende bilde av tilfredsheten i å hvile i Guds hender.

 

10 dager med kirkemusikk

Tro gjennom toner
– Kirkemusikkfestivalen er et supplement til gudstjenestelivet, en annen måte å formidle det kristne budskapet på, sier Bente Johnsrud. Foto: Laila Meyrick

Også under Oslo internasjonale kirke-musikkfestival fylles kirkene ofte til randen. Årets festival er i gang og varer til 21. mars. Festivaldirektør Bente Johnsrud byr på alt fra middel-aldermusikk til helt ferske verk.

– Jeg brenner for kirkemusikken, det er så mange skatter som jeg vil la flere få del i. Den sterkeste drivkraften er likevel at jeg ønsker å gjøre noe for kirken. Jeg blir lei meg når jeg ser hvor lite folk det ofte er på gudstjenester. Jeg synes ikke vi bare skal akseptere at kirken og den kristne troen får en mindre og mindre rolle i samfunnet, sier Johnsrud.

Hun føler ofte fortvilelse over hvor sekularisert samfunnet har blitt. Det har blitt helt legitimt og vanlig å si at «kristendom er ikke noe for meg, gudstjenester orker jeg i alle fall ikke å gå på».

– Det gjør meg urolig. Samtidig er det mye privat religion der ute, mange som søker og søker, men som tror kristne menigheter ikke har noe å tilby dem. På en eller annen måte har det blitt en avstand mellom kirkene og de som kunne vært kirkegjengere. Isteden kommer folks søken til utrykk på alle mulige andre måter enn den kristne troen.

Johnsrud vokste selv opp i en familie der det var en selvfølge å gå på gudstjeneste hver søndag. Færre og færre barn har en slik oppvekst. Gudstjenester blir noe fremmed, mange vet ikke helt hvordan de skal oppføre seg der.

Men også de som aldri er å se på gudstjenester, våger seg ofte innenfor kirkedørene når det er konserter.

– Det er en av grunnene til at festivalen er viktig. Den er et supplement til gudstjenestelivet, en annen måte å formidle det kristne budskapet på, mener festivaldirektøren.

 

Mysteriet

Temaet for årets festival er «offer-handlinger». Temaet belyses gjennom konserter, foredrag og tekster og salmer under festivalgudstjenestene. Johnsrud innrømmer at det ikke er det letteste temaet hun kunne valgt, men hun synes det er et spennende begrep å utforske. Det rommer et av de største mysteriene i den kristne tro. Hva betyr offer for oss i dag?

Festivalen åpnet med Händels oratorium Jephta, bygget på bibelteksten om hærføreren Jeptha. Han ba til Gud om at han måtte vinne et slag, og lovte at hvis han vant, skulle han ofre det første mennesket han møtte da han kom hjem. Det viste seg at det var hans eneste datter som kom ham først i møte.

– I Bibelen blir hun faktisk ofret. I Händels versjon går hun isteden i kloster. Uansett er det ikke et lett materiale. Samtidig er det fortsatt mennesker som ofrer seg for religion i vår tid, det er et aktuelt tema.

Men det er ikke bare det dype alvor som får plass under kirkemusikk-festivalen. I motsatt ende av skalaen finnes en forestilling om en mann som hadde massevis av parykker, som var veldig glad i kaker og hadde veldig mange barn: Johan Sebastian Bach. Her får de yngste musikkelskerne bli kjent med den berømte komponisten og hans kone Anna Magdalena Bach.

– Vi har spilt dette stykket en gang før, det var fantastisk. Alle barna satt som tente lys. Det var så fullt at mange ikke kom inn på forestillingene det året, så vi fant ut at vi ville sette det opp igjen, forteller Johnsrud.

 

Tro gjennom toner
Estonian Philharmonic Chamber Choir og Daniel Rauss var populære under kirkemusikkfestivalen i 2012. De ble invitert tilbake i 2014. Foto: Laila Meyrick

Flotte vitnesbyrd

Noen prøver seg på en konsert og finner ut at dette ikke var noe for dem. Men Johnsrud får langt oftere gode tilbakemeldinger fra publikum som oppdager nye musikkskatter, og samtidig får en ny opplevelse av at kirken og det kristne budskapet har noe å tilby dem.

– Jeg hører flotte vitnesbyrd om hva konsertene betyr for folk. Mange kommer bort og drar meg litt beskjedent i jakkeermet, og sier at de så gjerne vil få sagt hvor sterkt dette var. Noen sier «tusen takk for at du har vist meg kirkemusikken!». Slike tilbakemeldinger gir meg motivasjon til å fortsette med festivalen, sier hun.

Johnsrud tror noe av årsaken til at musikken berører mange, er rommet som skapes for kontemplasjon og ro under konserter i kirken, sammen med bibeltekstene og andre kristne tekster som komponistene har satt musikk til. Det er noe mange trenger midt i en stressende hverdag. Og ikke minst, sangernes og musikernes formidlingsevne er helt avgjørende. For henne hjelper det ikke om musikerne er aldri så berømte og teknisk strålende, hvis de spiller med hjernen istedenfor hjertet.

– Jeg spør aldri artistene om deres personlige tro, om det er mange av dem som er dypt religiøse, vet jeg ikke. Men jeg vil nesten tro at de ikke ville klare å fremføre musikk så ekte og gripende som de gjør hvis de ikke tror i det hele tatt. De må i alle fall ha en ekte inn-

levelse. Formidlingen må komme fra noe levd, ikke bare teori, sier hun.

Derfor er hun også opptatt av å ikke tre noe ned over hodet på musikerne, de må få fremføre musikk de selv brenner for.

 

Stor variasjon

Johnsrud mener alle kan få stort utbytte av kirkemusikken og finne noe de liker. Dette er et enormt og variert felt, fra gregoriansk sang, til Bach, Händel og moderne samtidsmusikk. Det viktigste er å møte den med en søkende holdning, og sette av tid til å roe ned og lytte. For her fremføres verkene i sin helhet, uten forenklinger.

– En del konsertarrangører er så redde for at publikum skal kjede seg at de serverer en ren sviskekompott, som ikke gir publikum noe som helst innhold. Jeg blir sint noen ganger når jeg ser slike konsertprogrammer. Det er også en del kirkekonserter som har fått et veldig kommersielt preg, som julekonsertene med kjente artister. Det er ikke noe galt i det i og for seg, men slike konserter gir ikke noe særlig mer enn kos og julestemning. Tar man seg til å høre hele verk, får man så uendelig mye mer igjen, mener hun.

 

Kanal rett inn i hjertet

Tro gjennom toner
Terje Kvam. Foto: Tom Henning Bratlie

Også Terje Kvam fremfører hele verk under Bach i høymessen. De er relativt korte, fordi de er skrevet som del av gudstjenester. Bach var enormt produktiv, han skrev rundt 300 kantater, 200 av dem er bevart. Terje Kvam

håper å komme gjennom i alle fall halvparten i Bach-gudstjenester. I tillegg bruker han så langt det er mulig Bachs versjoner av salmer og hans orgelkoraler. Det er helt vesentlig for Kvam at det skal være profesjonell kvalitet på alt som fremføres.

– Hvis du hører noen spille feil eller synge litt surt, er det det som tar oppmerksomheten. Musikken skal være en kanal rett inn i hjertet. Ingenting skal stå i veien for budskapet, sier han.

Mange store komponister har skrevet fantastisk kirkemusikk. Når det gjelder forholdet til evangelietekstene er det ingen over Bach, og ingen ved siden, mener domkantoren.

– Bach hadde et dypt forhold til evangeliet og mye teologisk kunnskap, samtidig som musikken hans er utrolig kompleks. Han har en utrolig fantasi, og vilje til å fargelegge, tolke og hente fram andre ting i tekstene enn andre gjør. Han løfter fram det overordnede innholdet og gjør at 300 år forsvinner, du føler det angår deg her og nå.

Ideen til gudstjenestene fikk han da han bodde to år i Boston. Der er det en menighet som spiller Bachs kantater i gudstjenestene nesten hver søndag året rundt.

– Det var flott. Det jeg ikke synes fungerer så bra der, er at de spiller kantatene helt på slutten av gudstjenesten, rett før velsignelsen. Det fører til at de som er lite interessert i musikk går når kantaten begynner, mens andre kommer rundt kvart over 12 fordi de bare vil høre musikken. Jeg ville prøve ut å integrere musikken slik den er ment, midt i gudstjenesten, som en utdypning av søndagens tekst, forteller han.

Det var likevel ikke Bach han begynte med, Kvam startet prosjektet i Mozart-året 2006. Han bestemte seg for å spille 10 av Mozarts mindre messer på like mange måneder, integrert i gudstjenester.

– På den første hadde vi optimistisk trykket opp 350 programmer. Det kom 800 mennesker. Det viser at er et savn etter denne typen spiritualitet.

Populariteten har fortsatt. Selv på dager da det gjerne er nesten tomt på gudstjenester, som 2. pinsedag, er domkirken stappfull hvis det er Bach i høymessen.

– Det er alle mulige mennesker. Her om dagen ble jeg stoppet på gata av en ganske lurvete fyr som sa: «Du, når er neste Bach-gudstjeneste? Det er månedens høydepunkt for meg!» Musikken er universell og appellerer på tvers av grupper og konfesjoner, sier han.

Men for Kvam er det å trekke mye folk bare en positiv bivirkning, ikke hovedformålet.

– Musikken i samhandling med evangeliet er et mål i seg selv, ikke et middel. Når ord og toner møtes, forsterker de hverandre uten at noen av dem mister sin egenart. Det er et mysterium, jeg kan ikke forklare det.

Kvam har opplevd at folk har funnet en kristen tro gjennom kirkemusikken, fordi den er åpen på en helt annen måte enn annen forkynnelse.

– Bach formidler evangeliet uten en masse dogmatiske krav. Riktignok formidler tekstene til musikken sin tids teologi. Åpenheten ligger i hvordan Bachs musikalske bilder løfter det opp på et helt annet plan. Kristne menigheter definerer alt for ofte hvem som er innenfor og utenfor, blant annet gjennom vår språkbruk. Det er et språk som virker fremmed og fjernt for mange. Musikken derimot, er universell, sier han.

 

Kirkemusikk på Hadeland

Fra neste år av blir det imidlertid langt færre av de populære gudstjenestene i Oslo. Da slutter Kvam som domkantor. Det betyr likevel på ingen måte slutten for Ad fontes. Kvam og kona, sopranen Marianne Hirsti, tar med seg konseptet til Granavolden på Hadeland, hvor de skal etablere et nytt akademi for musikk og liturgi.

– Det blir delvis et senter med kurs, foredrag og seminarer for musikere, prester og andre som jobber med musikk og liturgi, uavhengig av kirkesamfunn. Samtidig vil vi holde konserter og sceniske produksjoner for publikum, både for barn og voksne. Det blir som en minifestival hver gang, ivrer han.

Trolig kan også musikkelskere i Oslo fortsatt se fram til en Ad fontes-gudstjeneste innimellom.

– Det ville være naturlig å samarbeide med domkirken om dette. Målet er også å bringe konseptet ut til andre steder i landet. Vi håper dette blir en stor satsning etter hvert. Er det noe som kan redde kirken, så er det musikken, sier Kvam.

stine.frimann(a)frelsesarmeen.no

Dette er hovedsaken i Krigsropet 14 2014, du finner flere smakebiter her. Krigsropets Facebook-side finner du her. Bestill abonnement eller gratis prøvenummer her.