a123

Tro på scenen

Tro på scenen

Finnes Gud? Er det mulig å forsvare tro rasjonelt? Livets store spørsmål har inntatt scenen på Nationaltheatret.

 – Jeg vil vite hvorfor en mann med din intelligens kan forlate sannheten og omfavne en giftig løgn! tordner Sigmund Freud til C.S. Lewis. Temperaturen er høy på Nationaltheatret når to av forrige århundres store intellektuelle kommer sammen i en fiktiv samtale om tro. Regissør for Freuds siste møte, Kjetil Bang-Hansen, håper publikum fortsetter samtalen når de går ut av salen.

– Vi lever i et av de mest sekulariserte samfunn i verden. Samtidig tror jeg mange er mye mer opptatt av tro og eksistensielle spørsmål enn det kan virke som. Det er mye pludring om overfladiske temaer i vårt samfunn, og jeg tror mange er litt lei. Publikum trenger noe å bryne seg på, og det får de her, sier han.

 

Ateist og kristen

Tro på scenen
– Min trosvei gikk gjennom kunst og litteratur, så jeg kjenner meg veldig igjen i C.S. Lewis, sier Kjetil Bang-Hansen. Foto: Stine Frimann

Forfatter og litteraturviter C.S. Lewis var ateist, men ble etter hvert en av de viktigste forsvarerne av kristen tro. Han er mest kjent for bøkene om Narnia, men skrev også mange apologetiske bøker, rasjonelt forsvar av troen. Psyko-analysens far, Sigmund Freud, hadde en religiøs bakgrunn med en ortodoks jødisk far, men var selv ateist. Det er ingen beviser for at de to møttes i virkeligheten, men det er heller ikke helt umulig. For i 1939 fikk Freud besøk av en ung professor fra universitetet i Oxford. Kanskje var det faktisk C.S. Lewis? Det satte i alle fall nysgjerrigheten i sving hos forfatter Armand M. Nicholi. I boka The question of God spekulerer han på om et møte mellom de to kan ha funnet sted, og boka ble utgangspunktet for forestillingen Freuds siste møte av Mark. St. Germain. Alt Freud og Lewis sier på scenen har de faktisk sagt eller skrevet i andre sammenhenger.
I forestillingen er det Freud som har invitert Lewis på besøk. Bang-Hansen ser for seg at han kunne hatt flere motiver for en slik invitasjon.

– Møtet finner sted et par uker før Freud begår selvmord. Han har kreft i munnhulen, og frykter nok døden selv om han nekter for det. Kanskje satte det i gang nye tanker om eksistensielle spørsmål? sier Bang-Hansen.

Samtidig er bakteppet for samtalen dramatisk. Dette er dagen da nazistene inntar Polen, og Storbritannia erklærer Tyskland krig. Freud har måttet flykte fra Østerrike til England, og det er en tid da mange mener at det kulturelle Europa er i ferd med å falle sammen.

– Freud har stor respekt for Lewis’ intellekt og litteraturkunnskap. Samtidig mener han Lewis er på ville veier i sin tro. Man kan se for seg at han kalte ham inn for å si: «Hør her, verden er i ferd med å rakne. Ta deg sammen og engasjer deg i det som er viktig, i virkeligheten, ikke i disse eventyrene om Jesus.» Men han får langt mer motstand enn han hadde regnet med.

Lewis er ikke redd, han sitter ikke og nikker ydmykt til den store Freud. Og det viser seg at Lewis overhodet ikke er noen svermer, det er ingenting ekstatisk over hans tro. Han presenterer sitt gudsbevis overbevisende og fornufts-basert.

 

Krevende reise

Tro på scenen
Kim Haugen spiller C.S. Lewis – en profilert intellektuell som gikk fra å være ateist til å bli kristen. Foto: LP Lorentz

Kim Haugen og Lasse Lindtner spiller henholdsvis Lewis og Freud.

– Det har vært en spennende og krevende reise å skape dette stykket, sier Haugen. Han kjente bare til Lewis gjennom Narnia-bøkene fra tidligere. Han jobbet mye med å lese om ham og skape et sammensatt bilde av personen Lewis. For siden hele forestillingen er en samtale på Freuds kontor, får skuespillerne ingen hjelp av ytre handling. Det er samtalen alene det handler om, og karakterene må tre troverdig fram.

– For meg var nok det mest krevende å forstå Lewis, hvorfor han var så sikker i sin tro på noen områder, og samtidig kjempet så mye med troen. Han var nok mer sammensatt enn det kan virke når man leser bøkene hans. Det er mye han legger lokk på, blant annet erfaringene som soldat i første verdenskrig, og forholdet til Mrs. Moore, moren til en av hans venner som døde i krigen.

For Bang-Hansen ga det mye å jobbe med stykket, både å oversette det fra engelsk og det å utvikle karakterene sammen med skuespillerne.

– Vi satt tre personer i et rom og snakket om dette i åtte uker, vi spurte oss: «Hva står det egentlig her? Hva ligger bak?» Vi har alle ulikt forhold til kristendommen, det ble en spennende dialog, sier regissøren.

Arbeidet med oppsetningen har også hjulpet regissøren i hans egen tro, spesielt det å lese den nye biografien C.S. Lewis – A life av Alister McGrath.

– Det klargjorde en del problemstillinger for meg. Min vei til troen var ganske lik den Lewis hadde. Jeg kommer ikke fra en kristen familie, og mine foreldre tok avstand fra troen mens jeg gikk motsatt vei. Min trosvei gikk gjennom kunst og litteratur, så jeg kjenner meg veldig igjen i Lewis. Hans forhold til tro rimer også instinktivt med min oppfatning. Det at troen ikke er noe du eier, det er en prosess vi må jobbe med hele livet. Noen ganger er det lett å tro, andre perioder er det veldig vanskelig. Vi må slåss med troen, det er noe av det som gjør oss levende.

stine.frimann(a)frelsesarmeen.no

Dette er et utdrag fra hovedsaken i Krigsropet nr 46 2013, du finner flere smakebiter her. Bestill abonnement eller prøvenummer her. Krigsropets Facebook-side finner du her.