a123

Trygg i det utrygge

Foto: Privat

På jobb i et land i total kollaps, med borgerkrig, sult, vold og overgrep, har Hilding Runar fått erfare at det finnes en indre fred som holder, også i ekstreme situasjoner.

Trygg i det utrygge
Personalsjef for UNMISS, FNs freds- bevarende styrke i Sør–Sudan, og soldat i Frelsesarmeen. Foto: Privat

– Troen gir meg en grunnleggende trygghet og ro i livet mitt, selv når jeg opplever trøbbel, utfordringer, sorg og kriser. Slik har det også vært hele tiden her i Sør-Sudan, sier Hilding. Han er utdannet befal i Forsvaret, er dessuten soldat i Frelsesarmeen, og har også Frelsesarmeens offisersutdannelse på CVen. Siden sommeren 2016 har han vært personalsjef for UNMISS, FNs fredsbevarende styrke i Sør-Sudan.

Hilding begynte å jobbe i Forsvaret i 1992 og har jobbet der det meste av tiden siden det, men dette er hans første utenlandsoppdrag. Det å jobbe midt i en pågående borgerkrig, med FN-ansatte fra hele verden og i temperaturer på mellom 32 og 45 grader i skyggen, gjør arbeidsdagene utfordrende.

– Som personalsjef kommer jeg i kontakt med en enorm mengde mennesker, særlig fordi alle de militære offiserene er på tidsbegrensede kontrakter over 6, 9 eller 12 måneder. Dermed blir utskiftingstakten veldig høy; mellom 50 og 90 offiserer skal ut hver måned og like mange skal inn. Og alle skal innom meg, forteller han.

Det å jobbe sammen med mennesker fra 60 ulike nasjoner på alle kontinenter, skaper også utfordringer med både kultur, tradisjon og ikke minst kommunikasjon. Hilding har varierte dager med organisering av blant annet lønn, bolig og tjenestereiser, og intern konflikthåndtering. I tillegg kommer det mange og daglige personlige henvendelser om hjelp og støtte i en ekstrem arbeidssituasjon.

Men det han opplever som den største utfordringen med jobben, er å leve med at FNs bidrag er for lite i forhold til behovet. For utfordringene i verdens yngste land er mange og sammensatte. Av de 11,5 millioner menneskene som bor i landet, er over 1,5 millioner drevet på flukt til andre land og nesten to millioner er på flukt internt i Sør-Sudan.

– Over halvparten av alle jenter giftes bort før de er 18 år, og kvinnene behandles som menns eiendom, i praksis uten rettigheter. Flerkoneri er tillatt og anses som en selvfølge. Voldtektsproblematikken er ekstrem, og landets egne militære styrker er de hyppigste overgriperne. Nærmere en million mennesker er i hungersnød. Daglige krigshandlinger forekommer overfor de som anses som opprørere, hvilket vil si at også svært mange sivile rammes brutalt. Barnesoldater er et voksende problem, og det anslås at over 10 000 guttebarn har deltatt aktivt i krigshandlinger siden 2013. Soldater og politi vandrer og kjører rundt i byene med ladde våpen pekende i alle retninger, forteller han.

Men FN finner likevel ikke politisk vilje til å gripe an med større kraft. Til tross for at UNMISS er en av FNs største misjoner, med 12 500 militære, 1 300 politi og rundt 400 sivile, er det på langt nær nok til å stagge en nasjon i total kollaps. Til sammenligning hadde FN en militær styrke på nær 100 000 stasjonert i det tidligere Jugoslavia på 90-tallet.

Selv om hans posisjon stort sett oppleves som trygg, forteller Hilding at livssituasjonen han er i, er grunnleggende truende og uforutsigbar. Han har opplevd enkeltsituasjoner som har vært direkte truende for liv og helse. Selv om han er trygg på sine forberedelser, utdanning og erfaring, så er en krigstilstand uhyre vanskelig å være fullt ut forberedt på.

– Det ville vært helt unaturlig for meg å ikke be om beskyttelse og visdom fra Gud min Far. Min forståelse og erfaring er at Gud ikke gir garantier for livets lengde eller innhold. Vi er alle gitt fri vilje på godt og vondt. Gud tilbyr seg å lede oss, men han kan ikke tvinge seg inn på oss og gripe inn uten at vi gir ham vårt ja. I så fall hadde han jo ikke vært kjærlig? Men han gir den enkelte av oss løftet om fred og hvile – midt i en kaotisk og uforutsigbar verden – om vi vil ha den. Dette er Jesu løfte når han i Bibelen sier: «Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir». Han gir også løftet om at jeg er ønsket av ham, og at mitt liv har mening. Ikke bare for meg og andre mennesker; men det har til og med mening for Gud selv! Jeg har derfor en grunnleggende trygghet og ro i livet mitt, også her i Sør-Sudan.

Hilding understreker at det er Den hellige ånd som gir ham den freden og roen han snakker om.

– Den hellige ånd er i meg fordi jeg sier ja til at han skal få være det. Det er også han som gir meg mer forståelse når jeg leser i Bibelen, og som hjelper meg til å bruke den forståelsen i møte med andre mennesker.

Hilding opplever ikke sjelden at han «kriger med seg selv på innsiden» om hva han skal si eller gjøre i enkeltsituasjoner. Men fordi han har valgt å si ja til at Den hellige ånd skal få være i ham, og velger å bruke tid på å lese om hvem han er, hvem Jesus er og hvem Gud er, husker han oftere på Ånden i krevende situasjoner.

– Mange ganger har jeg opplevd at de rette ordene kommer, eller at jeg venter eller lar være når det er bedre. Den hellige ånd gir meg mer tålmodighet, mer mot og mer vilje og lyst til å lytte til andre og lære av andre. Og alle de tingene har vært avgjørende viktig for min tjeneste i FN.

Den grunnleggende tryggheten har han følt helt siden spørsmålet om tjeneste i Sør-Sudan kom opp. Hilding forteller at valget om å påta seg den krevende jobben på sett og vis ble tatt for ham.

– Rett før dette skjedde, så var det flere elementer i livet mitt som til sammen la til rette for at jeg var sikker på at dette var riktig å si ja til. Jeg ble spurt av Forsvaret om å være villig til ta oppdraget på relativt kort varsel fordi den som skulle ut ble forhindret av private årsaker. Jeg hadde andre både gode og viktige alternativer å velge mellom, men jeg opplevde veldig direkte at døren til andre alternativer ble lukket på samme dag som Forsvaret kunngjorde at jeg var valgt blant de som hadde sagt seg villig. Og både jeg og mine nærmeste bad mye for dette før beslutningen ble tatt. Tilliten til Gud var helt avgjørende for min opplevelse av trygghet og sikkerhet i valget å si ja. Jeg opplevde og opplever at min tilstedeværelse i Sør-Sudan er i tråd med Guds plan for meg. Om jeg ikke hadde kjent det slik, ville jeg sagt nei.

 

Trygg i det utrygge
Militær og fysisk trening er en del av sikkerhetstiltakene for FN-styrken. Foto: Privat

Nærvær i møter med mennesker

Hilding har flere ganger opplevd Guds nærvær konkret og tydelig ute i tjeneste. Oftest skjer det i helt enkle situasjoner i møter med enkeltmennesker. En hverdagslig samtale som plutselig får en uventet vending, som at den han snakker med plutselig velger å være fortrolig og forteller noe personlig fra livet sitt.

– Jeg blir av en eller annen grunn aldri skeptisk, men bare mer nysgjerrig, og det oppstår plutselig noe mer i samtalen. Det blir på en måte et «ekte fellesskap», for da våger også jeg å være mer personlig. Veldig ofte glir disse samtalene over til det vi er mest opptatt av i livet; de vi har kjær, verdiene våre, hva vi brenner for. Og da åpnes muligheten for meg til å snakke om tro og om Jesus. Da kjenner jeg Guds nærvær. En helt spesiell atmosfære mellom oss som samtaler. Og jeg har aldri opplevd at slike samtaler ender i noen konflikt om hva vi tror, snarere tvert imot, sier han.

Nylig opplevde Hilding at en nær kollega ble veldig interessert i det han fortalte om hva han hadde opplevd at Gud hadde gjort i livet hans. Dagen etterpå fortalte kollegaen at han selv hadde begynt å be om viktige ting i sitt liv.

– I samtalene som fulgte har han ved to anledninger avbrutt og nesten ropt: «Det du forteller meg nå, det bad jeg om å få svar på i går! Hvor sjukt æ`kke det!?»

Hilding forteller at han ofte hører påstanden: «Det finnes ingen Gud som er god når den verden han angivelig har skapt er så fylt med ondskap og lidelse». Gjerne fulgt av spørsmålene: «Hvorfor griper han ikke inn? Hvorfor gjør han ikke noe?»

– Jeg pleier å si at de spørsmålene er for Gud å stille til deg og meg, sier han.

Men selv om tryggheten i troen alltid er der, er det tøft å være så tett innpå lidelsene i Sør-Sudan.

– Jeg må innrømme at det er grusomt, særlig når jeg vet at det er så vanskelig og ikke minst direkte farlig bare å formidle hjelp. Jeg opplever ikke at Guds nærvær endrer seg i takt med eksponeringen av lidelse. Lidelsene i Sør-Sudan er besørget av mennesker. Jeg innser samtidig at det er en vanskelig øvelse å forstå at Gud kan tillate at dette kan skje. Jeg tror at vi mennesker er i stand til å korrigere enhver urettferdighet og nød. Verdens ressurser er tilstrekkelige i rikt monn, men vi er altså ikke i stand til å bygge nok tillit til å bli enige om hvordan vi skal løse utfordringene oss imellom. Dermed uteblir handling. Jeg synes det er minst like vanskelig å forstå dette.

Bibelen forteller oss at Gud lover å gripe inn, for godt. Først da skal all verdens mennesker forstå hva virkelig rettferdighet er.

– Gud ser våre liv i et evighetsperspektiv, og jeg har full tillit til at hvert enkelt, lidende menneske vil få sin fulle oppreisning av Gud. Men; Inntil Gud griper inn er det utvilsomt vår plikt å gjøre alt som står i vår makt for å gjøre livet her kjærlig og rettferdig – både i Norge og i Sør-Sudan, understreker Hilding Runar.

 

stine.frimann(a)frelsesarmeen.no


Denne artikkelen står i Krigsropets pinsenummer 2017, du finner flere smakebiter på krigsropet.no. Hvis du ønsker å abonnere på Krigsropet eller bestille et gratis prøvenummer, klikk her. Følg oss gjerne på Facebook-siden vår


Bønn om frelse

Jesus, du har sagt at alle er

velkommen til deg, og nå vil jeg komme.

Jeg vet at du ga livet ditt for å sone menneskenes synd, og jeg tror at du også døde for meg.

Jeg ber om tilgivelse for det jeg har gjort galt. Jeg vet at du kom for å åpne veien for meg helt inn i Guds nærhet, og jeg forstår at jeg trenger deg.

Takk for at du elsker meg, både på grunn av og på tross av.

Takk for at du vil komme inn i livet mitt og hjelpe meg til å tro og til å leve.

Takk for at du frelser meg nå og gir meg din velsignelse.

Takk, Jesus!

Amen.