a123

Vil fjerne mytene

Mina Gerhardsen, generalsekretær i Actis, ønsker seg en mer kunnskapsbasert alkohol- og narkotikadebatt. Hun ber Frelsesarmeen ta et større ansvar i den offentlige samtalen.

Vil fjerne mytene
– Vi tenker vi er kontinentale når vi drikker mer. Det stemmer ikke. Flere steder i Europa går alkoholbruken ned. Nordmenn drikker nå mer enn italienere, sier Mina Gerhardsen, som ønsker å avlive mytene i rusdebatten. Foto: Silje Eide

– Frelsesarmeen har en enorm innsikt i hva mennesker med rusproblemer opplever. Dere ser menneskene bak tallene. Denne kunnskapen ønsker jeg meg mer aktivt inn mot politikken, slik at det kan bli tatt kloke valg. Vær mer på! Vi trenger flere stemmer, utfordrer Mina Gerhardsen, leder av Actis, Rusfeltets samarbeidsorgan.
Actis er en samfunnspåvirker innenfor ruspolitikk, og et samarbeidsorgan for i dag 26 frivillige organisasjoner på rusfeltet, deriblant Frelsesarmeen. Målet er å redusere skadene ved bruk av alkohol, narkotika og pengespill.

Fra fellesskap til individ
Norge har tradisjon for å ha en restriktiv alkoholpolitikk sammenlignet med resten av Europa. Det kan vi ikke ta som en selvfølge, mener Gerhardsen.
– Vi har nå en regjering som utfordrer norsk alkoholpolitikk med ønsker som økt taxfree-handel, utvidede åpningstider på Vinmonopolet og et svekket reklameforbud. Vi må forsvare det vi har, sier hun.
Norsk alkoholpolitikk har blitt stadig friere siden 60-tallet, ifølge en studie fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). I samme periode har fokuset i alkoholpolitikken i større grad blitt flyttet fra felleskaps- til individnivå, fra fylleadferdens konsekvenser, særlig for familiene, til å snakke om «alkoholikeren». Det har omdefinert alkoholproblemet fra drikkerens hensynsløse adferd til alkoholikerens egne problemer og helseskader. Alkoholpolitikken har dermed fått svekket legitimitet fordi mennesker krever frihet til å ta sjansen på å skade seg selv. Politisk regulering har ofte blitt sett på som overformynderi. Det har også blitt en hvilepute for de av oss som slipper å definere oss som alkoholikere.
– Hele samfunnet har blitt mer individfokusert. Det gjelder også på rusfeltet. Fordi de fleste av oss ikke har et problem, tenker mange at vi ikke trenger restriksjoner. Det er korttenkt. Forskning viser at en av ti drikker for mye. Hva som er «for mye» er vanskelig å definere, men vi vet at alkoholbruk rammer bredt. Jeg tror de aller fleste familier har noen som sliter med det. Alkohol og rus er en stor sosialpolitisk utfordring, sier Gerhardsen.

Kvinner og eldre hever glasset
Voldskriminalitet er langt oftere knyttet til alkohol enn til narkotikabruk. Fordi alkohol er det rusmiddelet som har klart størst utbredelse av bruk og misbruk, vil det også utgjøre en belastning for flere barn, partnere og andre nære pårørende. For noen er plagene begrenset, andre lever med dem tett på kroppen. For hver nordmann som dør av alkohol, et det cirka hundre mennesker som skades av en full person og cirka 15 000 som plages av andres fylleadferd, skriver psykiater Hans Olav Fekjær i artikkelen Trenger vi folkehelseperspektivet?
Det vil si at 1 450 000 personer over 15 år plages av adferden til fulle folk. I tillegg kommer barna. SIRUS-forskning har kommet fram til at 50000-150000 norske barn lever sammen med voksne som har risikofylte drikkevaner, noe som igjen fører til økt voldsbruk i hjemmet og senskader for barna, som depresjon og selvmordstanker. Skadevirkningen som rammer andre er med andre ord ikke et biproblem. Actis ser derfor med bekymring på et alkoholforbruk som har økt med førti prosent de siste tyve årene.
– Økningen er spesielt sterk blant kvinner og eldre. Kvinner er blitt mer selvstendige, har bedre økonomi og er ute i jobb. Førti prosent av alkoholbruken vår skjer i jobbsammenheng, på fredagspils, julebord, eller ved feiring av kontrakter. I tillegg har kvinner erstattet te-kveldene sine med tapas og vin. Vår alkoholbruk påvirkes utenfra, sier Gerhardsen.
Når det gjelder seniorene, er det stadig flere som ønsker å leve «det gode liv». En norsk studie om Livsløp, aldring og generasjon viser at mange 50-70-åringer drikker en halvflaske vin flere ganger i uken.
– De ønsker å kose seg, men for mange blir det for mye. I min generasjon med småbarnsforeldre er det nå flere som ikke tør la besteforeldre være barnevakter på grunn av stort forbruk av alkohol. Dette er sårt og vanskelig å snakke om, og kommer ikke så ofte fram i debatten. I tillegg rapporterer mange hjemmehjelpere om eldre som sitter alene og drikker, sier Gerhardsen.

Misforstått populisme
Hun erfarer at mange kvier seg for å delta i rusdebatten. Når det gjelder alkohol, er mange redde for å komme med en moralsk pekefinger. Likevel – den debatten foregår i det offentlige rom. Debatten om narkotika, derimot, er ifølge Gerhardsen enda hardere og mer lukket.
– Det brukes en annen retorikk, og om man mener noe om sanksjoner og forbud er det lett å bli angrepet personlig. Debatten foregår mer i kommentarfeltene der sinte unge menn kan gjemme seg bak anonymitet. Det er mange som kvier seg for å ta belastningen. Men vi trenger en debatt med flere nyanser og mer faktakunnskap. I dag bygger rusdebatten for mye på myter, som at alkohol er sunt for hjertet, at cannabis ikke er farlig og at heroinbehandling gir verdighet til de svakeste, sier Gerhardsen.
Hun mener vi heller må benytte oss av den kunnskapen og de systemene vi allerede har.
– Verdens helseorganisasjon har slått fast at høy pris, mindre tilgjengelighet og reklameforbud er det som har størst effekt for å få ned forbruket. Generelle forebyggingstiltak hjelper. Om hele befolkningen drikker mindre, vil også stordrikkeren drikke mindre. Det er derfor alvorlig hvordan enkelte lokale politikere prioriterer utvidet skjenkebevilgning fremfor trivsel og trygghet i frykt for å bli upopulære. Vi vet at det er en klar sammenheng mellom antall åpningstimer og voldsbruk.
Hun mener vi også har mye å gå på når det gjelder å få de systemene vi allerede har til å fungere, både når det gjelder rusbehandling og ettervern.
– Her har vi mye ugjort. Vi må være opptatt av å gi mennesker en ny sjanse, få dem ut av rusbruk. Selv hadde jeg en bestefar som i en periode var alkoholiker, men som fikk hjelp. Gleden over igjen å komme på kommunestyrelista var stor. Vi må gi sjanser til de som har et hull i cv-en, og vise mer raushet. Jeg snakket nylig med en som jobber med rusbehandling, som sa det så klokt: Folk må få utdelt blanke ark gang på gang.

Holdning versus handling
Økt forbruk, myter og et hardt debattklima til tross; det viser seg at en restriktiv politikk har støtte i befolkningen.
– Det er som med bistand. De mange millionene går over statsbudsjettet, men bistanden finansieres også av alle som har bilde av et fadderbarn på kjøleskapet. Det gjør at vi har mange medeiere i bistandspolitikken og bred forståelse av at innsats nytter. På samme måte er det i alkoholpolitikken. At vi har mange organisasjoner som jobber for god ruspolitikk, er med på å skape medeierskap også her.
Det viser seg for eksempel at sytti prosent av oss er for vinmonopol og åtti prosent ønsker reklameforbud.
– De fleste har forståelse for behovet, vi er villige til å «ta en for laget». Mer liberalisering er misforstått populisme fra politikernes side. Det å finansiere småflyplasser med sprit og å bruke hundre millioner på mer billig alkohol for de som reiser – mange ser at det er urimelig. Derfor har vi fått til det som vi for bare et år siden så som utenkelig: En reell debatt om taxfree-ordningen.
– Vi drikker mer, men ønsker flere restriksjoner. Er ikke det selvmotsigende?
– Det er ikke noe galt med holdningene våre. De er som regel gode. Vi er mot at 30 000 fyllekjører på veiene hver dag, eller at tretti prosent av korttidsfraværet på jobben vår skyldes bakfyll. Bare her skjønner vi at rus koster samfunnet dyrt. Men holdningskampanjer i seg selv er ikke nok for å få ned forbruket. De må henge sammen med handling, sier Gerhardsen.

Positiv trend
Handling handler mye om forebygging; et større fokus på folkehelseperspektivet. Som det å ha retningslinjer for bruk av alkohol i jobbsammenheng. Et slikt arbeid er på god vei etter at Helsedirektoratet i august inviterte til toppmøte om arbeidsliv og alkohol med lederne for de store arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, arbeidsministeren, helseministeren, Nav, Arbeidstilsynet og ulike fagmiljøer som Actis.
– Det handler om å gjøre det lett å ta gode valg, mener Gerhardsen.

Vil fjerne mytene
– Frelsesarmeen har en enorm innsikt i hva mennesker med rusproblemer opplever. Dere ser menneskene bak tallene. Denne kunnskapen ønsker jeg meg mer aktivt inn mot politikken slik at det kan bli tatt kloke valg. Vær mer på! utfordrer Mina Gerhardsen, leder av Actis. Foto: Silje Eide


Hun vil også ha mer forebyggende innsats, helst etter modell fra Island. I mer enn 15 år har det vært satset forebyggende med å redusere bruken av alkohol, narkotika og tobakk blant ungdom på Island. Fire forhold så ut til å få ned bruken: Tid med forelde, gode venneforhold, generell velvære både hjemme og på skolen, og aktivitet og idrett. Storsatsing på disse områdene ga resultater. Mens 42 prosent av 15- og 16-åringene på Island i 1998 hadde drukket alkohol de siste 30 dagene, var tallet i 2012 nede i 5 prosent. Tallet på de som hadde prøvd narkotika gikk i samme periode ned fra 17 til 3 prosent, og daglig bruk av tobakk stupte prosentvis fra 23 til 3.
– Vi vet også at ungdommer i Norge drikker mindre. Vi skulle gjerne hatt mer forskning på hvorfor det er slik.
– Har avholdsbevegelsen fremdeles en funksjon?
– Ja, det at både organisasjoner og enkeltpersoner er ambassadører i sitt nærmiljø, har en effekt. Det får andre til å tenke over sitt forbruk.