a123

Vitaminer for kropp og sjel

Heimen gir en trygg ramme rundt hverdager og høytider for 25 personer i hovedstaden. Her er maten god og håpet levende.

Vitaminer for kropp og sjel
- Vi legger mye omsorg i maten, sier kokk på Heimen, Knut Saraby. Foto: Ranveig Nordgaard

Det kunne like gjerne vært et restaurantkjøkken. Det syder av liv. Hvitkledt kjøkkenpersonale er i full sving med å kutte opp og tilberede gode råvarer. Kokk og faglig leder ved kjøkkenet, Knut Saraby, farer rutinert rundt på kjøkkenet og arbeider i et imponerende tempo.

– Maten skal ikke bare smake godt, den skal også se innbydende ut. Slik tenker vi på kjøkkenet hver dag, men det skal jo være litt ekstra til påske, sier han mens kan knuser skallene på flere egg som så skal ligge i en krydderblanding for å få et fint mønster.

Det er snart klart for påskelunsj på Frelsesarmeens Heimen i Oslo. Her bor personer som har eller har hatt utfordringer med rus. Det er her de tilbringer høytider og hverdager. Alle har eget rom og bad, men måltidene spiser beboerne og personalet sammen.

– Vi legger stor vekt på at dette skal se ut som et hjem og ikke en institusjon sier Silje Bekkevold Kongsgård, helse- og sosialfaglig leder. Nå vimser hun ut og inn av kjøkkenet og finner fram hvite duker og høye glass. Både Knut og Silje er bevisste på at måltidene på Heimen er viktige, både ernæringsmessig og sosialt.

– Rammene rundt måltidene skal være gode. Vi blir på en måte familien til hverandre. Vi får et godt fellesskap, sier Knut som vet at høytidene kan være ekstra tunge for mange. Da er det et stort fokus på å være sammen med familie.

– Mange av beboerne har ikke kontakt med slekten, så da blir det ekstra sårt når julen eller påsken kommer, sier Knut.

Vitaminer for kropp og sjel
Rolf trives på Heimen. Foto: Ranveig Nordgaard

– Vi prøver å ha det ekstra hyggelig her i høytidene, slik at vi får våre egne tradisjoner både når det gjelder aktiviteter, mat og pynt. Dessuten har vi ulike konkurranser og aktiviteter slik at beboerne kan være opptatt med noe i stedet for å sitte og gruble, sier Silje og setter fargerike tulipaner i vaser.

– På hvilken måte kan det merkes at Heimen er eid av en kristen organisasjon?

– Vi møter den enkeltes behov gjennom en helhetlig tanke om å dekke fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov. Vi har en kapellan til stede under lunsjen annen hver uke. Kapellanen er tilgjengelig for samtale. Videre kan folk få kontakt med kapellan via personalet om det skulle være behov, sier Silje.

En av beboerne stikker hodet innom matsalen litt før tiden. Rolf kan skrive under på at det er hyggelig her.

– Det er alltid god mat, men det er ekstra mye godt i høytidene. At det er så fint pyntet, gir en ekstra stemning, sier Rolf som har bodd her i nesten ett år og stortrives.

– Hvordan er det å tilbringe høytidene her?

– For meg blir både jul og påske en anledning til å tenke ekstra over livet mitt. En tid for ettertanke.

 

Mange kilo omsorg

Vitaminer for kropp og sjel
Måltidsfellesskapet er viktig på Heimen, spesielt i høytidene. Foto: Ranveig Nordgaard

Inne på kjøkkenet er maten straks ferdig. Knut legger siste hånd på verket, og strør valnøtter over salaten. Her er det friske grønnsaker, lammekjøtt og laks. En stor kontrast til det som vanligvis står på menyen til en rusmisbruker.

– Rusavhengige har en stor søthunger, og de kan spise enorme mengder godteri og fet gatekjøkkenmat. Når noen kommer hit, er kroppen ikke vant til vanlig mat. Selv om de er underernærte eller feilernærte, så vil de som regel ikke ha mat, forteller Knut.

Han vet at det fort forandrer seg når de får smaken på maten som lages her, men først må de få lyst til å spise.

– Det er derfor jeg legger så stor vekt på at måltidene skal se gode ut. Dessuten har vi utvidet fra tre til fire måltider, siden vi så at ikke alle klarte å få med seg alle måltidene. Nå er det flere muligheter til å få i seg mat.

Hver mandag henger Knut opp ukesmenyen. Da flokker beboerne seg rundt ham. Kokken får mange godord om maten.

– Det er ingen her nå som sier at de ikke liker fisk, humrer Knut.

– Er det spesielle hensyn å ta i matlagingen?

– Noen får mat etter individuelle behov. Generelt er det jo slik at alkoholikere har ekstra stort behov for b-vitaminer. Det tar jeg hensyn til, ellers tenker jeg det er bra med god, norsk husmannskost med mye vitaminer og fiber. Det er velbalansert kost, sier Knut.

Han er opptatt av at maten skal være variert og sunn, men han er ingen fanatiker heller.

– Maten må smake godt, det er viktig, sier Knut.

«Never trust a skinny cook» – «Stol aldri på en tynn kokk», lyder skiltet som han har hengt opp i kantinen. Her lages det også mat til andre av Frelsesarmeens tilbud til rusavhengige. Daglig lages det 90 middager til Heimen, Fagerborg, Den Åpne Dør og Gatehospitalet.

I tillegg lages det frokost og varm lunsj til cirka 80 personer på arbeidstilbudet Jobben. Til lavterskeltilbudet Fyrlyset blir det kokt rundt 200 porsjoner suppe eller gryterett.

– Hvorfor jobber du her på Heimen?

– Som kokk får jeg laget mye spennende mat, og dessuten har jeg de mest takknemlige kunder som tenkes kan. Vi som jobber på kjøkkenet legger mye omsorg i maten, for jobben er mer enn å lage mat. Vi arbeider ikke bare med maten, men med menneskene også.

 

Godhet i veggene

Vitaminer for kropp og sjel
Silje Bekkevold Kongsgård, sosialfaglig leder, ser at det gode fellesskapet på Heimen betyr mye for den enkelte beboer. Foto: Ranveig Nordgaard

Inne i matsalen har bordet blitt ferdig dekket med det fineste serviset. Påskeblomstene er i vann og lysene er tent. Silje tar et siste overblikk.

– Noen har angst når de kommer hit, så de klarer ikke å spise sammen med andre. De tar med maten på rommet. Men etter hvert som de blir kjent med andre, setter de seg rundt bordene, sier hun.

Frelsesarmeen har ulike tiltak for rusavhengige, for å møte ulike behov. Enkelte tilbud er lavterskel der alle kan møte opp for å få mat. Andre tilbud er for dem som har bestemt seg for en rusfri tilværelse, og her kreves det rusfrihet. Heimen står litt midt i mellom disse, og er et hjem for dem som ellers ville bodd på gata eller på andre lavterskeltilbud. Her har beboerne en trygg ramme der de får oppfølging, samtidig som de har sitt eget rom.

– Det er en sammensatt brukergruppe som bor her. Felles for alle er at de er i aktiv rus når de flytter inn, samt at de sliter med fysiske eller psykiske sykdommer. Den yngste beboeren er i 20-årene, den eldste er over 80. Felles for dem er at de opplever det som trygt å være her, sier Silje.

Hun forteller om mange beboere som har blitt rusfrie på Heimen, men påpeker at det også er rom for dem som ikke klarer det.

– Oppholdet her fører som regel med seg en rusreduksjon uansett, fordi folk har sunne og trygge rammer. Beboerne får fire sunne måltider om dagen, en god døgnrytme, og de medisinene de trenger. Alt dette fører til at man ruser seg mindre, sier Silje som også har sett flere som har blitt helt rusfrie etter oppholdet på Heimen.

– Jeg treffer folk her som mange har gitt opp. Ingen tror at de vil bli rusfrie, og så skjer det likevel, sier Silje.

Så er klokken 11, og maten er klar. Beboerne inntar matsalen. Knut balanserer en suppeskål med den ene hånden, og slår seg ned sammen med de andre. Stemningen er lun og avslappet. Praten går. Svein er en av de eldste beboerne her med sine 75 år. Han ser uforskammet mye yngre ut, og så innrømmer han også at folk han ikke har sett på over 60 år, kjenner ham igjen fra ungdomsskolen.

– Hvordan klarer du å holde deg så godt?

– Neimen om jeg vet, jeg tror det har noe med humøret å gjøre, sier han og smiler bredt.

Han liker Frelsesarmeen, men er ellers litt skeptisk til religiøse institusjoner. Han har erfart at det kan være så lavt under taket at man knapt kan stå oppreist, åndelig sett.

– Ingen kan tvinge noen til å finne Jesus. Han kommer når han kommer, sier Svein.

– Jeg tror likevel ikke vi skal kimse av kristendommen. Jeg har mange sterke åndelige opplevelser og vet at det er mye mer mellom himmel og jord enn det vi ser. Men vi må få ro til å finne ut av det selv.

– Og det gjør du her?

– Å ja, det er ikke noe mas. Her er det høyt under taket, samtidig som det sitter noe godt i veggene.

De siste årene har stort sett vært rusfrie. Han er nykter nå – og har gode dager.

– Skal man bli rusfri, så er det 85 prosent vilje som skal til, slik jeg ser det. Men for å klare å slutte og ruse seg, må man være i et miljø der man klarer å mobilisere den viljen.

– Er det lettere når det er høyt under taket og maten er god?

– Absolutt!

randi.bjelland(a)frelsesarmeen.no

Dette er en artikkel fra Krigsropets påskenummer 2014, du finner flere smakebiter her. Krigsropets Facebook-side finner du her. Bestill abonnement eller gratis prøvenummer her.