a123

En ny sjanse for prostituerte i Kongo

En ny sjanse for prostituerte i Kongo
Foto: Magna Våje Nielsen

Ved Frelsesarmeens senter i Mpasa, Kinshasa, får unge jenter som tidligere har måttet selge seg selv for å overleve, hjelp til å komme seg ut av et liv i prostitusjon.

Mpasa Welcome Center

Om du kjører mot sør-øst, ut fra sentrum i DR Kongos hovedstad, like forbi flyplassen i N'djili, kommer du til Mpasa. Området er et av de fattigste i Kinshasa. Ofte er det her man ender opp om man drar fra landsbygda til hovedstaden i håp om å finne arbeid, eller har måttet flykte fra hus og hjem på grunn av herjingene til en av de mange opprørsgruppene øst i landet. Familiene som bor her har lite å leve av, og mange unge jenter trekker mot gatene for å overleve. I enkelte tilfeller oppmuntres de til og med av familiemedlemmer til å prostituere seg, slik at de kan bidra til at familiens underhold. I andre tilfeller er det snakk om jenter som har mistet en eller begge foreldrene, og som derfor må klare seg selv.

Gjennom yrkesopplæringen som gis ved senteret i Mpasa ønsker Frelsesarmeen å gi jentene som oppsøker senteret et alternativ til prostitusjon. Om de lærer seg et yrke vil det ikke lenger være nødvendig å selge seg selv for å overleve.

 

En lang vei mot et nytt liv

De fleste av jentene ved senteret begynte å prostituere seg i veldig ung alder. Den yngste vi snakket med startet som 11-åring. Veiene inn er mange. Sult og fattigdom, press fra naboer eller familiemedlemmer. Motivasjonen var imidlertid alltid den samme: penger til å overleve. En av jentene fortalte at hun hadde begynt fordi hun så at en venninne som var prostituert hadde penger nok til å klare seg selv.

De som oppsøkte senteret for å få hjelp hadde som regel hørt om tilbudet fra venner, mødre eller medlemmer av Frelsesarmeens lokale korps (menighet). Når de ankommer senteret får de hjelp til å velge et yrke før de fordeles i klasser, og undervisningen begynner. Jentene kan velge mellom søm og kosmetikk. I tillegg gis det lese- og skriveopplæring, samt kursing i økonomi og hvordan drive en liten butikk. Det gis også tilbud om HIV-testing og videre oppfølging og behandling for de som eventuelt tester positivt. Under hele kurset følges deltagerne tett av de fire ansatte på senteret gjennom samtaler og rådgivning.

Veien er imidlertid lang og vanskelig. De fleste jentene har ingen inntekt i løpet av de ni månedene yrkestreningen varer, og er derfor fullstendig avhengige av familiens støtte til de er ferdige med undervisningen. Ikke alle bor i nærheten av senteret, og for de som må gå i 45-60 minutter hver vei, ofte på tom mage, kan det bli for mye. Det hender at jenter som ikke har noen å støtte seg på, ikke fullfører kurset, og går tilbake til prostitusjonen.

Når deltagerne er ferdige på senteret får de med seg en liten startpakke bestående av utstyr og materialer til salg, slik at de kan komme i gang med sitt nye arbeid. Overgangen er stor for mange, og det tar lang tid før de fleste er i nærheten av å tjene like mye på klessalg eller kosmetikk som de gjorde som prostituerte. Men livet er tryggere. Frykt for voldelige kunder, HIV/Aids, og andre sykdommer hører fortiden til, og familien vil ikke lenger å skamme seg over dem. Av de som kommer seg gjennom de ni månedene yrkestreningen varer er det nesten ingen som ender på gata igjen.

De som blir i nærområdet også etter at de er ferdige på senteret, følges opp av de ansatte i prosjektet, og under besøket vårt fikk vi også prate med flere tidligere deltagere. Enkelte av disse jentene hadde det fortsatt tøft, men selv de som relativt nylig hadde fullført treningen, klarte å tjene litt hver uke gjennom sitt nye yrke. To av jentene som hadde vært blant de første kullene fra senteret, og som nå hadde sydd klær i snart fem år, hadde sammen klart å leie et skur langs en av hovedgatene i Mpasa, som fungerte både som verksted og butikk. De tjente såpass godt at de nå vurderte å flytte butikken til et område hvor leien var høyere, men salgsmulighetene vesentlig bedre.

 

Veien videre

Planene fremover nå er å ta utgangspunkt i det arbeidet som allerede gjøres i Mpasa og styrke det ytterligere, samtidig som vi i større grad forsøker å sette fokus på hele lokalsamfunnet. Som sagt er Mpasa et av de fattigste områdene i Kinshasa, og om vi ønsker å hjelpe unge jenter som må prostituere seg for å overleve, må vi forsøke å gjøre noe med fattigdommen og levevilkårene. I samtaler med Frelsesarmeen i Kongo fikk vi vite at mange barn er underernærte fordi tilgangen på mat er dårlig, men også fordi mødrene i området ikke vet nok om ernæring. De ansatte i prosjektet foreslo derfor å legge inn en komponent som fokuserer på undervisning i effektivt hagebruk og ernæring fra 2014. Ved å sette opp en hønsegård og anlegge en grønnsakshage på området til senteret, kan man bruke egne grønnsaker, egg og kyllinger til å lære mødrene i området å lage næringsrik mat. Maten de lager kan brukes for å tilby jentene som deltar i yrkestreningen et solid måltid hver dag, slik at byrden på familien og sjansene for at noen hopper av blir mindre. Grønnsakshagen på senteret kan dessuten brukes som en demonstrasjonshage for å undervise de som bor i området om hvordan de kan få mest mulig ut av sine egne små hager. Håpet er at flere vil klare å produsere nok til at de også kan selge deler av det de produserer. Om dette fungerer vil man altså med relativt enkle tiltak kunne sørge for bedre tilgang på mat, et sunnere kosthold og økt inntekt for en del familier i området, samtidig som man fortsetter arbeidet med å hjelpe jenter ut av prostitusjon.

 

Om du ønsker å støtte det arbeidet som gjøres i Kinshasa så kan du gjøre det ved å sende en gave til 3000.15.07350 merket "Mpasa Welcome Center, Kinshasa".