– Det lønner seg å være snill!
Den største gleden du kan ha, det er å gjøre andre glad. Alle har lært det. Professor Stefan Einhorn dokumenterer at det er sant.
– Snillhet er det største vi kan tilby oss selv og vår omverden, sier professor Stefan Einhorn. I et forsøk fant halvparten av en gruppe intetanende mennesker en mynt i returskålen i telefonkiosken da de skulle ringe. Alle i forsøket var vitne til at en innleid skuespiller mistet en mengde papirer på fortauet da de kom ut av kiosken. Av de som hadde funnet en mynt, hjalp nitti prosent skuespilleren med å plukke opp papirene. For den andre gruppen var det bare fire prosent. Dette er ett eksempel på at når vi behandles godt, blir vi mer generøse og hjelpsomme, sier den svenske professoren, overlegen og forfatteren.
Om vi blir behandlet godt av en person eller et system, har samme virkning. Elever som har fått en god karakter på eksamen, er mer hjelpsomme enn de som har fått et skuffende resultat.
– De sprer den godheten de fikk, ved å være snille mot sine medmennesker, og slik sprer de gode gjerning-ene seg som ringer i vann, sier Einhorn.
Egoistiske motiver
I sin bok Kunsten å være snill dokumenterer legen at det rett og slett lønner seg å være snill. Mange vil kanskje mene at hvis man er snill for å ha fordel av det selv, er det mer av egoisme enn snillhet, men Einhorns budskap er klart:
– Vi har all verdens rett til være gode av egoistiske motiver!
For Einhorn vil ikke gjøre oss til selvutslettende, ettergivende eller dumsnille. Vi skal være snille fordi det gir bedre helse, mer glede og mer mening både for den som gir og den som får.
– Hvordan definerer du å være snill?
– Det er ikke å la andre få viljen sin på din bekostning. Å være snill er heller ikke å stille opp på noe som byr deg imot, presiserer han først.
– Et snilt menneske er en som lever med etikken i sitt hjerte, en som er bevisst omtanken for medmennesker. Å forvalte en egenskap som snillhet fordrer en velutviklet vurderingsevne. Å være snill på en ekte, fruktbar og god måte er i sannhet en kunst, mener han.
– Så å være snill er ikke en medfødt egenskap?
– Til en viss grad. Undersøkelser har vist at evnen til å være snill er femti prosent medfødt. Resten av egenskapen kan utvikles.
Overlegen mener at å være snill er en form for intelligens, en etisk intelligens. Til forskjell fra vanlig intelligens og emosjonell intelligens vitner den etiske intelligensen om evnen til å gjøre det gode, evnen til å takle livets omstendigheter. Med det resonnementet konkluderer Einhorn med at en dum person ikke kan være snill.
– Fordi å være snill er nært knyttet til vurderingsevne og dømmekraft. Snillhet dreier seg ikke først og fremst om å tenke gode tanker, men å utføre gode gjerninger. Ekte snillhet er viljen til å gjøre det gode og omsette den viljen til handling, sier han.
Frelsesarmeen i Krstiansand har en fin gruppe pensjonister som gjør en stor innsats for sine medmennesker. Her laster Jan Gabrielsen inn rullestoler som skal komme til nytte i Moldova. Professor Stefan Einholm utfordrer hver enkelt av oss: « Hvem skal bry seg hvis ikke du skal gjøre det?»
Meningsfullt
Helt fra Einhorn var liten var det klart at han skulle bli kreftlege og kreftforsker. Familien forventet en sjef ved Karolinske Institutet i Stockholm og professor i medisin. Einhorn nådde de målene som var satt opp. Nå er han glad for at en livskrise fikk ham til å finne ut av hva som var virkelig viktig for ham i livet. Krisen førte til at Einhorn skrev sin første bok. Kunsten å være snill, er den fjerde boken hans, og omtales som den perfekte bok for vår tid. Den har blitt en bestselger i Sverige og blir nå oversatt til ti andre språk.
– Hvordan forklarer du den gode mottakelsen?
– Jeg tror folk er lei av litteratur om «spisse albuer» og diverse «dyrke-seg-selv-filosofier». Folk lengter etter en indre fremgang i stedet for den ytre karrieremessige klatringen. Mange ønsker en pust i bakken for å spørre seg selv om de er på vei mot det målet de egentlig ønsker. Altfor ofte føler de at noe i livet er feil, men tør ikke legge om kursen, sier han og siterer psykiateren Viktor Frankl: «Du skal lytte til det samvittigheten byr deg å gjøre, og deretter skal du utføre dette så godt du kan. Du skal få se at fremgangen i det lange løp – nettopp i det lange løp – kommer til deg fordi du har glemt å tenke på den», sier han.
Å være snill gir altså dobbel uttelling.
Einhorn har redusert forskningsarbeidet og bruker i stedet den tiden til å undervise og være en populær foredragsholder med emner om etikk og mellommenneskelige forhold. Einhorn valgte å leve med større usikkerhet både økonomisk og karrieremessig, men dette livet er riktigere for ham.
– Det jeg gjør nå, oppleves som mer meningsfullt. Når alt kommer til alt, er kanskje følelsen av å leve et meningsfullt liv et av de viktigste kriteriene for fremgang, sier han.
For den svenske overlegen ønsker ikke å gjøre oss til selvoppofrende eller dumsnille personer. Han vil vi skal være snille fordi det tjener både oss selv og andre. Einhorn mener å finne den samme tankegangen i de store religionene.
– Gode gjerninger får sin belønning på den ene eller andre siden av døden i de forskjellige religionene. I Markusevangeliet står det: «Den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg lavt, skal settes høyt». Disse ordene inneholder en sannhet om at den som jobber med målsettingen om å gjøre livet bedre for andre, selv vokser som mennesker.
Global utfordring
Legen påviser de helsemessige virkningene av snillhet. Han skriver om det eneste barnet som trivdes og utviklet seg på barnehjemmet i USA på 30-tallet. Noen av barna hadde allerede visnet bort og avgått ved døden, uten at noen kunne si hvilken sykdom de led av. «Det viste seg at en vaskekone gjorde rent i sovesalen mens barna sov. Når hun var ferdig med rengjøringen, satte hun seg alltid ned ved sengen som sto nærmest døren, løftet opp barnet som lå der, omfavnet det og koste litt med det. En liten stund hver natt. I den sengen lå det eneste barnet som utviklet seg normalt», skriver han.
– Jeg er ikke sikker på om historien er sann, men den forteller godt om alle individers behov for å bli sett og elsket for å bli modne og ansvarsfulle personer.
I Norge har vi eksempler på bedrifter som har fått mindre sykefravær eller bedre resultater etter trivselstiltak for de ansatte. Generøse arbeidsgivere får arbeidstakere som yter mer. Resultatene er eksempler på Einhorns teser. Forfatteren hevder også at snillhet gir fremgang også for hele samfunn, for eksempel en hel nasjon.
– Studier indikerer at land med frihet og rettssikkerhet scorer høyest på økonomi, levealder, likestilling og leseferdighet. Av de 60 sultkatastrofene som rammet verden på 1900-tallet og tok 86 millioner menneskeliv, var ingen av dem i land med demokrati og frihet.
– Mange mener at Vestens rikdom er resultat av landenes utnytting av de fattige land blant annet gjennom kolonitiden. Fattigdommen kan vel ikke bare forklares med styresettet?
– Det er klart at hvis ikke vi er «snille» mot landene der borgerne har mindre frihet enn vi har i Sverige og Norge, vil også vi få vanskeligheter. Problemet med terror er et resultat av manglende respekt fra vesten overfor land der terroren gror frem. Klodens store miljøutfordringer og sykdommer som spres til alle kontinenter, blant annet aids og fugleinfluensa, tror jeg bare kan bekjempes ved at de demokratiske landene «er snille» mot de andre. Det handler om å ta hånd om hverandre som søstre og brødre. Livet handler jo om relasjoner til omverdenen, til mennesker, dyr og planter.
Øvelse gjør mester
De fleste av oss ønsker å være snille. Likevel er det vanskelig. Derfor påpeker Einhorn at det kan være nyttig å rådføre seg med andre, analysere situasjoner, for å finne hvilke konsekvenser forskjellige valg har. Innlevelse i andres situasjon er viktig. Man må kjenne seg selv og til en viss grad den man skal være snill mot. Vi kjenner oss igjen i Paulus som sier i Romerbrevet 7,19: «Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg». Paulus forklarer det med vår syndige natur. Einhorn kaller det motkrefter, faktor-er som hindrer oss i å opptre på best mulig måte selv om viljen til det gode er der. Den velkjente tidsklemma er én faktor.
– Dessuten har samfunnet vårt en innebygd systemfeil som sier at vi ikke skal bry oss. Neste gang du tenker det, utfordrer jeg deg til å spørre deg selv om hvem som skal bry seg hvis ikke du skal gjøre det.
– Det finnes tilfeller hvor vi vil, men føler at vi kommer til kort?
– Det er alltid noe vi kan gjøre. Et typisk eksempel er legen som sier til pasienten at det ikke er noe mer han kan gjøre. Uttalelsen er både usann og upsykologisk. Kan vi ikke helbrede, kan vi lindre. Kan vi ikke lindre, kan vi trøste. Kan vi ikke trøste, kan vi være tilstede, svarer han.
Og derfor utfordrer legen folk til å øve seg på å være bevisst på mulighet-ene for å være snill. Være våken for andres behov. Ofte handler det om å revidere gamle tankemønstre. Som i alt annet gjelder det at øvelse gjør mester. •
TEKST: Sissel Svendsen • FOTO: Lille Måne Forlag
Krigsropet nr. 10/2006
AKTUELL BOK
Stefan Einhorn
Kunsten å være snill
Lille Måne Forlag
Stefan Einhorn er professor og leder av etikkrådet ved Karolinske Institutet i Stockholm og overlege ved Radiumhospitalet. Einhorn har skrevet flere bøker, men dette er den første som er oversatt til norsk.
