FRETEX designserie
Fretex sin eksklusive designserie er unik i alle ledd.
Tøysorteringen
Katarina Grønmyr, Marianne Bjerkmann og Gunn A. Pettersen leteretter silkeskjerf som kan bli puter.
– Femten tonn går gjennom her hver dag. Minst!
Vi står foran et berg av klær. Ikke et søppelberg, men en gullgruve. Vi er i det aller helligste i Fretex sin produksjonsavdeling på Alnabru i Oslo. Her tømmes de hvite innsamlingsboksene som står på gatehjørner rundt om på Østlandet, før klærne sorteres og går videre i systemet. Marianne Bjerkmann er arbeidsleder for klessorteringen. Sammen med Katarina Grønmyr og Gunn A. Pettersen leter hun etter gull.
– Kvaliteten på tøyet er veldig bra. Vi har mye penger her i Norge, og det merker vi på det som kommer inn, sier hun.
Fretex tar imot alt. Riktignok ikke undertøy og badetøy, og det er ikke mye de får gjort med hullete klær. Men sengetøy blir fine pussefiller, og i Rogaland blir ull til nødhjelpstepper. De beste klærne går til butikkene, men flotte plagg kan ha rifter og hull som gjør at de ikke kan selges. Da venter kanskje en enda bedre skjebne: Et nytt liv som pute.
I dag leter de tre damene etter pels og silke. De trekker silkeskjerf opp av en aluminiumscontainer som bugner av eksklusive klær.
– Jeg har funnet ubrukte Hermes-skjerf her. Jeg blir helt øm i sjela når jeg ser hva folk er villige til å gi, sier Katarina.
Hun er prosjektleder for Fretex Redesign og har funnet mange designerklær i kurvene. Noe går til Fretex Unika-butikken på Grüner¬løkka, som spesialiserer seg på trend og retroklær. Noe går ut i de vanlige butikkene, og noe blir til noe helt annet. Men det er stoffet som avgjør, og Katarina har fått kjenning.
Gunn kjenner på et gult og grønt skjerf. Det skal snart bli født på ny, og det er hun som skal forvandle det til en pute.
Blinkskudd
– Det å lage gull av gråstein er noe som ligger i mange folk, sier Katarina.
Støyen fra sorteringshallen der 65 mennesker har sitt daglige virke dempes av store vinduer. Vi er systua og Katarina snakker om alle arbeiderne som er innom Fretex. Folk som har en eller annen yrkeshemming, men som også har ubrukte ressurser i bøtter og spann. Den hittil korte historien om Fretex Redesign handler om kreativitet. Kreative mennesker, både i butikkene og på attføringsavdelingene, som så muligheter i tøyet som rumlet forbi i containerne.
Gunn er en av dem. Hun har begynt å preparere skjerfet. «Oddrun» har skrevet navnet sitt med tusj på kanten, og det må bort. Løsningen er å finne et mønster som går utenfor bokstavene, altså skal puten bli avlang. Gunn kom inn via aetat, men likevel på en uvanlig måte.
– Jeg ble syk og ble værende hjemme noen år. Da jeg skulle søke jobb igjen, hadde jeg mistet selvtilliten, og det var vanskelig å komme i gang. Men jeg hadde hørt om Fretex og lest at folk jobbet i deres butikker. Jeg følte at de ikke stilte like strenge krav som ellers i samfunnet. Dermed ba jeg aetat ta kontakt, sier hun og trekker på skuldrene.
Og det stemte. Gunn fikk starte forsiktig. Først med halv dag, som etter hvert ble økt med en time og så utvidet til full dag. Vanligvis går folk videre etter tre måneder, men Gunn har vært der i snart ett år. Katarina var så fornøyd med arbeidet hennes at hun tilbød henne å bli værende.
– Det var skikkelig blinkskudd! Først å treffe de fantastiske menneskene, og så komme på systua og få boltre seg i stoff, farger og glade mennesker, smiler Gunn.
Og selvtilliten blomstrer.
– Jeg har holdt på med håndarbeid hele livet, og føler at jeg får ansvar her. Det er ikke ofte folk blir tilbudt en slik stilling.
Viktig design
Alle som kommer til Fretex har sin helt egen historie og grunn til å komme dit. De har ofte blitt satt ut etter lengre tids sykdom, eller andre helsemessige, sosiale eller arbeidsmessige grunner. I løpet av tre måneder skal det avklares om de kan attføres til ny jobb, eller om det går mot uføretrygd. Forhåpentligvis blir det jobb. Gunn sin pute begynner å ta form. Hun fester en gylden sidetab; det lille merket som forteller at varen kommer fra Fretex.
– Får du påvirke arbeidet selv?
Gunn A. Pettersen syr puter på Fretex Redesign. – Det var blinkskudd å få komme på systua og få boltre seg i stoff, farger og glade mennesker, sier hun. – Ja, Katarina er veldig grei sånn. Også har jeg jo henne å støtte meg på. Hun skal selge produktet, og de forskjellige kjøperne har sin stil. Når vi leter etter mønstre vet hun hva hun vil ha. Men jeg har stort spillerom, sier Gunn.
Katarina svinser fram og tilbake.
– Det blir satt sammen veldig bra ting også når jeg ikke er her, sier hun i forbifarten.
Håndplukket
– Pelsputene er de som fungerer best, sier Katarina.
Flaggskipet i sortimentet er det mest populære, men også det dyreste. De putene produserers ved systua i Drammen, der Irene Ebbestad er arbeidsleder for fem plasser. Det kommer ikke inn så mye pels til Fretex, og en del går til butikkene. Av det som ikke kan selges holder bare noe av det så høy kvalitet at det kan bli puter. Og det er ikke tilfeldig hvilke pelser som brukes, for farger og teks-tur skal matche stoffet på baksiden. Det håndplukkes like nøye.
– Det skal være førsteklasses. Prikkfritt. Se her, sier hun og holder fram en pute.
– Her, insisterer hun og peker på en millimeter stor prikk. Den så de ikke før puta var ferdig. Altså er den ikke prikkfri, og har fått en klistrelapp merket «2. sortering». Da hjelper det ikke at glidelåsen er usynlig, at kantingen i sidene flyter som en drøm el¬ler at fargene sitter som en kule.
– Hva er redesign?
– Egentlig er det bare god, gammeldags omsøm. Men her syr vi om klær for å bruke detaljer som har vært én ting og gjøre det til noe annet.
Det er mange som kan gjøre det selv på sin egen symaskin, forteller Katarina. Men på Fretex handler det om fag. Produktene må ha bred appell og de må finne det som ligger i tiden. Om våren skal det være lyse farger, mørke om høsten, og så må man beregne hvor lang tid det tar før varene er i butikken. I tillegg kommer hvilke typer stoff, hvilke mønstre, hvilke sammensetninger, hvilke snitt – kort sagt, design. Katarina er prosjektleder. Med seg har hun kunstnerne og designerne Gunn Tjensvoll og Magny Tjelta Jaatun.
Ingen samlebånd
– Det er fortsatt et veldig nytt prosjekt, men vi har konstatert at vi greier å lage et produktspekter som har livets rett i markedet. Vi har taklet de store spørsmålene, nå lirker vi på de små, sier Katarina.
Konseptet er med andre ord på plass. Detaljene de arbeider med er forholdet mellom pris og produkt, hvordan de kan benytte ressursene som ligger i Fretex, både når det gjelder kompetanse og materialer, og ikke minst hvor mye de kan produsere. For Fretex Redesign er en sårbar bedrift.
– Vi er avhengige av klærne som leveres inn. I tillegg merker vi svingningene i arbeidsmarkedet; når det finnes godt med jobber der ute, får vi færre inn på attføring.
Og akkurat det er ironisk, siden det er nettopp derfor Fretex finnes – for å få folk i arbeid.
Også Katarina har brutt ut av arbeidsmarkedet, om enn langt mer frivillig enn mange av de som er innom Fretex. Hun er profesjonell motedesigner og har stort sett jobbet i utlandet, hovedsakelig Paris. Men det var ikke et blivende sted.
– I Paris blir det produsert enorme kvanta av hver modell, til alle fire sesonger. På et tidspunkt kjente jeg bare at det var altfor mye, det var altfor mange par bukser. Det gikk ikke an. Jeg kunne bare ikke bruke tid på å lage flere!
Dermed sluttet hun. Hun begynte som kunsthåndverker i stedet, og konsentrerte seg om brukte materialer. Etter 8-10 år med produksjon av vesker og klær, ble hun tilbudt jobben som prosjektleder for Fretex Redesign. Og da tvilte hun ikke.
– Jeg var fantastisk fornøyd da jeg fikk denne jobben, hvor jeg kan gjøre en forskjell og være en ressurs for folk som trenger det. Jeg elsker alt som har med stoff å gjøre, og å se alt som kommer inn her er en enorm inspirasjon, gløder hun.
Og fordi hun har førstehånds erfaring med samlebåndsproduksjon, er hun fast bestemt på at dét ikke skal forekomme på hennes systue. Derfor finnes det heller ikke to like plagg. Du vil aldri komme på fest og se det samme skjørtet på din rival.
Yngvar Husebye er innehaver av SH Interiør som forhandler putene fra Fretex Redesign. Vibeke Haug Amundsen har hovedansvaret for putene. – Vi selger alt vi får inn, sier hun.
Kvalitet koster
– Dette kommer til å selge med én gang.
Katarina peker på et stativ og forteller som et faktum, ikke som et ønske, at hele raden med skjørt vil være borte på noen dager.
– Ingen ting blir solgt fordi det kommer fra en attføringsbedrift. Det Gunn A. Pettersen syr puter på Fretex Redesign. – Det var blinkskudd å få komme på systua og få boltre seg i stoff, farger og glade mennesker, sier hun. Det blir solgt fordi det er vakkert, og det som ikke er vakkert blir hengende igjen.
Men det er ikke mye. Forhandlerne plukker hyllene rene, og bare råvarene finnes i kurvene, kan de ønske seg helt bestemte farger og mønster. De kjenner sine kunder og vet hva de vil ha. De vil ha Fretex.
Men kvalitet koster. 600 kroner for et skjørt, fra 750 til tusenlappen for en silkepute, snaue to lapper for en pelspute.
– Det er innmari dyrt?
– Ja. Vi er ikke så effektive som en vanlig produksjonsbedrift. For oss er det ikke mulig å produsere så billig at det kan selges i en vanlig Fretex-butikk.
Vi er langt unna Hennes&Mauritz og de andre kjempene. Likevel får Fretex stadig oftere føle klesgigantene på kroppen. Ikke bare i tøyet som kommer inn, men nesten mer i tøyet som skal ut. Selv med brukttøy er det vanskelig å konkurrere med kjedenes nye, billige tøy.
Katarina forteller at det er tre ting som gjør Fretex Redesign dyrt. Fretex er en attføringsbedrift, de bruker brukte materialer og legger vekt på god design. En vanlig klesprodusent velger et design og bestiller så et antall ruller med stoff for å masseprodusere.
– Man tenker at det blir billig med brukte materialer, men sånn er det ikke. Her designer vi hver enkelt pute. Og når vi ikke kan konkurrere på pris, så konkurrerer vi på det vi kan: Attføring og design. Undersøkelser viser at det kommer flere til Fretex fordi de er på jakt etter noe unikt, enn fordi de vil ha noe billig. Så en del av kundene er de samme som i designbutikkene. Vi tilbyr noe til de som har alt, sier Katarina.
Imens har Gunn sydd ferdig putetrekket. Katarina henter en pute, klapper den på plass og tar et skritt tilbake. Den gule puten er ferdig og Katarina stråler. Gunn tar beskjedent imot rosen.
– Se på den! Derfor er det vi jobber her!
– Fretex er hot
– Dette er ikke noe typisk storbyfenomen. Det er ikke forbeholdt de fine fruene på Frogner, sier Yngvar Husebye. Han er innehaver av SH Interiør i Oslo, som er agent for Fretex sine puter og betjener 600 butikker over hele landet. Han bekrefter at pelsputene er mest ettertraktet.
– Helt klart. Paradoksalt nok er de dyrest også. Folk verdsetter den gode ideen med resirkulering og gjenbruk. Det er unikt materiale, som noen har brukt og levert, før det har blitt sortert, renset, behandlet, sydd – det har en historie. Men først og fremst er det et godt design og førsteklasses arbeid, sier han.
Yngvar peker på det lille, røde skjoldet på merkelappen.
– En kjempeviktig dimensjon er den logoen der. Den er veldig sterk. Det virker som om kjøpmennene synes det er ålreit å handle fra Frelsesarmeen.
– Så det er ingen ulempe at det står Fretex?
– Jeg tror det har vært helt avgjørende. Vi hadde ikke solgt halvparten om putene hadde vår logo.
– I fjor gikk salget tregt, men i år går det bra. Tror du populariteten vil holde seg?
– Ja, det tror jeg. Så lenge man jobber med produktutvikling og kommer med nyheter. Interiørmarkedet er også moteorientert, påpeker han.
Den gule puta har kommet ut i showroomet. Vibeke Haug Amundsen danderer putene utover til en forhandler kommer og tar dem med. Silkeputene puster sine pelskledde slektninger i nakken når det gjelder omsetning.
– Vi selger det vi får inn. Vi kunne sikkert solgt mye mer, men det er et nisjeprodukt, og det er jo noe av poenget. Det er bare én av hver, så kundene kan ikke bestille så og så mange. De må ta dem med seg der og da.
Hun forteller at putene appellerer til alle slags butikker.
– Det passer inn i alt fra retro og klassisk til marokkansk stil. Butikkene finner fort sine favoritter, forteller hun.
Vibeke er heller ikke overrasket over at det selger.
– Fretex er hot, sier hun enkelt.
Men selv om denne kolleksjonen finner veien til interiørbutikkene, er det fortsatt fullt mulig å gjøre et kupp. Som damen i Bergen som nylig kjøpte en veske for 75 kroner, og etterpå oppdaget at det etter alt å dømme var en ekte Luis Vuitton. Verdi: 10 000 kroner. Det finnes visst masse gull blant gråstein. •
TEKST OG FOTO: Kjell-Richard von Wachenfeldt
Krigsropet nr. 11/2007
Fretex Redesign
Fretex Redesign er et prosjekt som syr om innsamlede klær til nye produkter som puter og kjoler. I tillegg lages stettfat av gamle glass og fat, buttons og vesker.
Fretex Redesign-kolleksjon holder høy standard og finnes i interiørbutikker over hele landet.
I Oslo finnes Fretex Redesign blant annet på Fretex Unika-butikken på Grünerløkka, samt i en rekke interiør-forretninger.
Fretex er Frelsesarmeens attføringsbedrift som skal gi folk «arbeid og selvrespekt». Det er også Norges største bruktkjede med 45 butikker over hele landet samt en rekke produksjonsavdelinger. I butikkene finnes alt fra klær og møbler til bøker og glass.
