GAMMEL ÅNDELIGHET VS. NY ÅNDELIGHET?
«Hvorfor har det blitt slik at så mange mennesker tydeligvis tror at de må gå alle andre steder enn til Gud og den kristne troen for å finne dette de leter etter?»
Hilde Dagfinrud Valen, redaktør.Den til tider høylydte ikke-troens temmelig arrogante påstander om at tro og religion har utspilt sin rolle i vår tid, er mer en oppkonstruert hypotese enn en faktisk sannhet. Du verden så frie vi er når alt er tillatt – eller? Du verden så lykkelige vi er når ingenting er mer riktig enn noe annet – eller? Du verden så genialt vi mennesker lever uten Gud – eller? Det skal ikke mye livserfaring til før vi mennesker erkjenner at vi visst ikke ble verken friere eller lykkeligere av å tenke at vi er alene i tilværelsen. Den indre uroen forsvant ikke. Det nøytrale, sekulære, skråsikre besto ikke prøven. Vi lever ikke med en større trygghet. Vi dør ikke med en større letthet. Det gudløse kartet stemte ikke med det indre landskapet i oss selv. Derfor begir vi mennesker oss på leting etter tro og mening.
Kjærlighet. Sjel. Ånd. Selvrealisering. Indre fred. Indre lys. Balanse. Kraft. Meditasjon. Intuisjon. Ledelse. Helbredelse. Håp. Framtid. Evig liv. Alternativ-messene, alternativ-kursene, alternativ-programmene på tv, alternativ-bokklubbene og alternativ-avdelingene i bokhandlene er fulle av disse ordene. Ordene som tydeligvis tar dagens åndelige lengsel så på kornet at folk stimler til messene, fyller opp kursene, sitter klistret til tv-skjermene, og kjøper selvutviklingslitteratur i hyllemetervis – alt for å finne svar som fyller lengsels-ordene med innhold. Den store interessen gir tydelig uttrykk for at mange er sultne på åndelig veiledning, erfaring og kunnskap som oppleves relevant i vår tid. Svært mange av disse ordene som tilsynelatende har blitt kjernebegreper på alternativmarkedet virker imidlertid umiskjennelig kjent, av den enkle grunn at dette også er kjerneord og kjernebegrep-er i kristen tro. Vi hadde dem til og med først. Hvorfor har det blitt slik at så mange mennesker tydeligvis tror at de må gå alle andre steder enn til Gud og den kristne troen for å finne dette de leter etter? Hvorfor makter vi i så liten grad å fylle disse gamle lengselsordene og kristne kjernebegrepene våre med innhold som folk kjenner seg igjen i nå? Hvorfor aksepterer vi uten kamp at så mange mennesker tror at den «gamle åndeligheten» har gått så til de grader ut på dato at man må finne opp en «ny åndelighet» for å besvare menneskets evige, eksistensielle spørsmål? Hvorfor er vi ikke tydeligere, mer gjennomtenkte, mer bevisste, mer oppriktig lyttende og mer oppmerksomt til stede med «godt nytt» i de veikryssene der mennesker tar sine viktigste valg?
I dette landskapet er det nemlig mange muligheter for å gå seg bort. Hvordan kan lengtere og letere vite hvilke blindveier som ikke fører fram til det som loves, og hvilken vei som fører oss trygt dit vi vil og skal? Hvordan skille svada fra sannhet og fantasi fra faktiske, åndelige realiteter? Og hvis man først regner med en åndelig virkelighet: Hvilken kraft kan vi trygt overlate livet vårt til, og hvilke krefter bør vi faktisk ikke åpne livet vårt for i det hele tatt? Er det trygt å satse på engler uten skaper og ånder uten tydelig sjef? Hva er det som holder også i møte med døden? Hvem har makt til å effektuere det vi er lovt, det vi håper? Hvor går grensen mellom sekterisme og sunn åndelighet? Hvordan unngå å bli lurt? Dette er høyaktuelle spørsmål vi reflekterer over i denne utgaven av Krigsropet.
Den postmoderne tenkningen om at «alt er like riktig» stemmer selvsagt ikke, for i det øyeblikket vi tror at alle motstridende retninger er like riktige, er også alt like feil, basert på ideen om at all tro er en illusjon. Det er befriende med tydelighet i vår tid! På de neste sidene møter du mennesker som har erfart varmen, kraften, energien, ledelsen, helbredelsen, lyset og sannheten som ligger i det personlige møtet med Gud selv – slik Jesus har vist oss at han er. Ikke nøy deg med mindre, du heller!
hilde.dagfinrud.valen@frelsesarmeen.no
Denne lederen stod i Krigsropet nr 22 2010, les flere ledere her.
