- Gud reiste meg opp
Maksim var narkoman og notorisk kriminell. Til Gud grep inn.
Artikkel av: Ann Hege Skogly 06.07. 2010
Frelsesarmeen arbeidet i Estland fra 1927 til andre verdenskrig, fulgt av et opphold frem til 1995.
Hjelper dem som sliter mest
Frelsesarmeen ønsker å hindre og lindre nød, og selv i Norge er det slik at arbeidet aldri vil være ferdig utført. Samme hvor fulle julegrytene våre blir, vil alltid behovet overstige midlene. Noens behov vil alltid smerte.
Men når jeg befinner meg i Estlands hovedstad, blir spriket mellom det man vil og det man får til særlig grelt. Nøden er stor, så mange mangler så mye. De aller fattigste lever på gaten, og forsøker å døyve elendigheten med rus. De kjenner ikke rettighetene sine, og vet ikke hvor de kan oppsøke hjelp.
Så er det fantastisk å se hva kollegene i Frelsesarmeen her får til med sine ressurser. Ingen krøsus eller avtale med myndigheter har lagt til rette for å tilby rehabilitering til dem som sliter som verst. Allikevel har Frelsesarmeen fått til å åpne Håpets hus. Maksim Torgasjov er daglig leder, og fryder seg over hva huset får bety for pasienter og besøkende. I møte med ansvaret han har i dag, gjør det dypt inntrykk når han forteller om bakgrunnen sin.
Maksim Torgasjov på rett plass i Håpets hus. Foto: Kjell-Håkon Larsen
Gud satte meg fri
- Jeg var narkoman i mange år, og levde et liv der alt kretset rundt rus. Bare en rekke fengselsopphold forstyrret jaget etter neste dose, forteller Maksim. Så fikk jeg kontakt med Frelsesarmeen. Jeg kom inn i et rehabiliteringsprogram, og på en gudstjeneste grep Gud tak i meg. Jeg opplevde en dyptgripende, plutselig forvandling. På et øyeblikk følte jeg meg som en ny person med et helt nytt perspektiv. Gud møtte meg som den jeg var, satte meg fri fra avhengighet, og fylte livet mitt med mening.
På Håpets hus bor fem pasienter, som og følger et rehabiliteringsprogram for rusavhengige. Arbeidsledigheten er høy, og disse menneskene er vant til å havne bakerst i køen. Det er derfor viktig å høyne kompetansen deres, slik at sjansene høynes i arbeidsmarkedet. De trenes derfor opp innen for eksempel gartnerarbeid og bygg og anlegg. En del av opplegget er at de som er kommet lengst i rehabiliteringen fungerer som faddere for de ferskeste. Slik overleveres verdifull erfaring, samt at selvtilliten vokser hos fadderen.
- I dag er målet mitt å bruke min erfaring til å tjene Gud og mennesker, forteller Maksim avslutningsvis. - Nå er jeg fri, og på rett plass.
Håpets hus er åpent for dem som mangler det meste. Foto: Kjell-Håkon Larsen
